Herold

Mens israelere går til sine bomberom, opplever palestinere på Vestbredden og i Israel at livene deres blir enda verre.

SOSYA / JERUSALEM (Dagbladet): I Israel er det unntakstilstand og stengte luftrom. Siden krigen startet lørdag løper og går israelere til bomberom til alle døgnets tider.

- Palestinere i Israel, på Vestbredden og i Gaza har ingen steder å skjule seg. Det bekymrer oss på den israelske fredssida. Vi vet at de får det verre nå, mens verden følger med på den store krigen, sier Michal Braier til Dagbladet.

Den israelske kvinnen jobber i Bimkom, en israelsk organisasjon som kartlegger menneskerettsbrudd og urban planlegging i Israel og på de C-områdene på Vestbredden, som er under israelsk kontroll.

- Under konfrontasjonen med Iran i juni i fjor kartla vi at alt for mange israelske arabere, beduiner og folk på Vestbredden ikke har tilgang til bomberom og skjul. Det var også direkte treff mot dem, og flere ble drept. Dette er på grunn av den systematiske diskrimineringen som regjeringen vår fører, sier hun.

I skyggen av krigen

Hele Vestbredden er nå fysisk stengt. Det betyr at palestinere ikke kan bevege seg noen steder. Bomberom finnes knapt.

- Situasjonen er mindre skremmende enn i juni, men det føles ikke bra å vite at vi ikke har noen steder å gjemme oss når alarmene tikker inn på mobilene våre, sier Mohammed i Hebron til Dagbladet.

Han legger til: «Å vite at vi må være her, at vi ikke kan dra noe sted, gir en uggen følelse».

Krigsherjede Gaza er igjen blitt fysisk stengt sånn at humanitær hjelp ikke kommer inn. Ei heller pasienter som har behov for å bli evakuert ut. Situasjonen er lik for palestinerne på Vestbredden.

- Når verdens øyne er rettet mot storkrigen, vet vi at voldelige bosettere overtar områder og begår voldelige handlinger mot palestinere i større omfang enn vanlig. Og situasjonen er jo til vanlig forferdelig, sier Braier.

- Bråk hver dag

Fredag, dagen før krigen startet, var Dagbladet i landsbyen Sosya, helt sør på Vestbredden. Det er her den Oscar-vinnende No other land ble laget.

Her opplever beduinene daglige angrep fra voldelige bosettere. Noen ganger kommer settlere og stjeler en høne eller en sau. Andre dager dytter de palestinerne eller roper skjellsord mot dem.

10-årige Siwar blir stadig kalt en «skitten hore», ifølge mora Halima Abu Eid (38).

- Tirsdag kom over 40 bosettere hit og tente på stua vår, kjøkkenet, hønsegården og sauebingen, forteller hun.

Da Dagbladet besøker familien, går mora rundt og forsøker å rydde. Det ligger brannslukningsapparet, halvbrente klær, sko og tepper og lignende overalt.

Men det som er aller verst for familien, er at skolesakene og skolesekken til Siwar (10) og søstera Sara (11) er brent opp.

- Jeg kan ikke gå på skolen før vi har kjøpt nye bøker og sekk, sier Siwar.

Tør ikke bo hjemme

Mora blir mørk i øynene. Vel vitende om at familien ikke har råd til nye skolesaker.

- Siwar er best i klassen og elsker å gå på skolen. Nå må hun være hjemme inntil vi får hjelp fra noen, sier hun.

Tydelig trist. Også fordi Siwars storesøster Sara (11) nå har dratt til familiens bestemor i en by noen kilometer unna.

- Det er vondt ikke å kunne gi sikkerhet til barna våre. Men jeg håper Sara kommer tilbake hit om noen dager. Dette er jo hjemmet vårt og har vært det i mange generasjoner. Vi kan ikke dra herfra. Da overtar bosetterne hjemmet og landet vårt, sier hun.

Og fortsetter: «Hver dag sier de jo at de at jorda tilhører dem, og at vi skal bort».

Siden lørdag har situsjonen for familien blitt enda verre. Også der dundrer flyalarmen og de skingrende advarslene om at folk må gå i ly.

- Hva kan vi gjøre. Vi blir her, sier hun.

Voldsomme alarmer

Siden krigen startet lørdag morgen har den skingrende bombealarmen gått et tjuetalls ganger på Dagbladets utsendtes mobiler. Lyden er uhyggelig, og får selv den minst skvetne til å få høyere puls. Da beveger alle i Israel seg inn på bomberom i nærheten.

- I sør, i Negev, er det en rekke beduiner som ikke har tilgang til bomberom eller ly. Akkurat som på Vestbredden og i Gaza. Israel har plassert ut små ly - og da snakker vi om sementblokker. Men disse er da helst i områder med israelere, sier israelske Braier.

Dette bekrefter også Shai Parnes i menneskerettighetsorganisasjonen Btselem.

- Vi vet det er mange settlerangrep nå. Allerede fredag, dagen før krigen, angrep settlere israelske aktivister, som måtte på sykehus. Nå er situasjonen verre, sier Parnes, før han fortsetter:

- Vi er redde for at de voldelige bosetterne bruker mangelen på oppmerksomhet og mediadekning til å ødelegge mer - og til å fortsette den etniske rensingen. I Gaza er jo også situasjonen nå verre, dag for dag. Området er jo igjen stengt, sier han.

- Viktig stemme

Han viser til at Israel tillater angrep mot palestinere på Vestbredden til daglig.

- Dette har ikke bare skjedd de siste dagene eller månedene, men har skjedd gjennom år. Dette er naturen til den israelske regjeringen, sier Parnes.

Også Braier i Bimkom frykter for etnisk rensing og vold mot palestinere, spesielt i de israelsk-kontrollerte C-områdene på Vestbredden.

- Vi vet at bosetterne nå bruker tida på å gjennomføre vold og å få folk til å flykte, sier hun.

Braier er en del av den israelske venstresida, som er et klart mindretall i dagens Israel. Hun jubler ikke for Iran-angrepet.

- Drøye 20 israelske fredsorganisasjoner har nå kommet med en uttalelse som sier at krigen ikke fører oss noen steder. Tvert om, den fører bare til mer elendighet og vold, sier hun og legger til:

- Jeg vet ikke hvor mange vi er igjen på den israelske venstresida. Men nettopp derfor er vår stemme så viktig, i en tid der den israelske offentligheten lar seg rive med av den pågående krigen mot Iran, sier hun.

Konfliktens mor

Den lille fredsbevegelsen i Israel skriver at «krig ikke løser noe». Da må selve konfliktens mor, konflikten mellom israelere og palestinere løses, mener israelerne.

- Det vil ikke bli demokrati eller fred her før vi løser den aller viktigste konflikten, nemlig den med palestinerne. Det er ikke bærekraftig å kontrollere og kue et annet folk. Israel blir ikke et demokrati så lenge dette skjer, sier hun og fortsetter:

- Vi ser hvor Israels høyreekstreme regjering tar oss. Det blir mer apartheid og mer kontroll. Når Netanyahu nå selger krigen som om han bryr seg om friheten til det iranske folk, så tror jeg ikke på ham, sier han.

- Vil bort nå

Dagbladet befinner seg i Øst-Jerusalem, på Ambassador hotell. Her bor også en rekke pilgrimmer fra Spania og Brasil, som egentlig skulle ha reist ut av landet lørdag.

I bomberommet til hotellet har Dagbladet dermed fått ta del i utstrakt bønn og sang i løpet av det siste døgnet. De mest nervøse ber kontinuerlig. Noen mumler til oven. Andre ber høyt, mens noen lager kontinuerlig grimaser eller fingrer febrilske med medbrakte bønnebånd.

To jenter i åtte-ti-årsalderen sitter tett inntil mora, som hele tida tripper manisk med venstrebeinet og kniper sammen munnen i ulike retninger. Mora er så nervøs at det er døtrene som prøver å roe henne ned.

Like bak dem sitter deler av den brasilianske pilgrimsgruppa. Noen ber, andre sitter musestille.

- Ja, nå vil vi bort. Vi har fått nok og skal etter planen med buss sørover, til Egypt, sier brasilianeren Lucas Carvalho til Dagbladet.