Herold

Bare timer før palestinerne skal bryte fasten i Jerusalem, er gamlebyen, bakeri og godtebutikker stengt. - En tragedie. Jeg vil tilbake til den tida da jøder, kristne og muslimer var sammen her i fred, sier Elian Arar (44).

JERUSALEM (Dagbladet): Etter ett drøyt døgn med ekstremvarsler, sirener om bombenedslag og krig, begynte tydelig folk i Jerusalem å bli utålmodige søndag formiddag. Helt fram til klokka 14.00 søndag ettermiddag, hadde alarmene gått av fortløpende.

Da var den til vanlig så pulserende, hellige byen så godt som musestille.

Bare alarmer, jagerfly og fuglekvitter hørtes søndag formiddag. Så plutselig begynte én bil å kjøre. Så to, tre og ti biler. Dagbladet fulgte opp, og dro ned til den historiske gamlebyen i Jerusalem.

- Beklager. Dere kommer ikke inn. Her er det stengt. Bare de som bor her får komme inn og ut, sier en kvinnelig israelsk soldat høflig.

- Stridshode nær gamlebyen

Dagbladet ber i stedet soldaten vise hvor Dagbladet kan finne det iranske missilstridshodet, som ifølge israelske Haaretz falt ned like ved gamlebyen, bare noen hundre meter unna jødenes og arabernes svært hellige Tempelhøyden / Hamar al-Sharif.

- Det falt ned i går formiddag og ble fjernet med en gang. Det var ikke store greiene, sier den israelske soldaten.

Men ikke alle tar like lett på nedslaget.

- Hendelsen kunne hatt katastrofale konsekvenser, og er et bevis på at alle mål er legitime for fienden, sier Dvir Tamim, israels politisjef ifølge israelske Channel 10.

Politisjefen viste spesielt til at de hellige stedene kunne være fylt opp med beende jøder og muslimer. Dette er nå ikke lenger mulig, da gamlebyen og de hellige stedene nå er stengt.

Officers and police bomb disposal teams in Jerusalem safely neutralized and removed an Iranian missile warhead that landed just a few hundred meters from the Old City’s holy sites. This incident reiterates the importance of Home Front Command directives, including temporarily… pic.twitter.com/8UZPKPIoTg— Israel Police (@israelpolice) March 1, 2026

Hjemme av frykt

At gamlebyen er stengt under ramadan er noe alle muslimer er opptatt av i Jerusalem og omegn. Under ramadan er nettopp det å be i Klippedomen og i muslimenes tredje helligste sted, al-Aqsa-moskeen.

- Dette er så synd, så synd. Jeg synes at muslimer, jøder, kristne og alle andre burde få be og oppleve Jerusalem. Iranere flest fortjener også gode liv. Krig gjør aldri noe bedre, sier 44-årige Elian Arar.

Han og tre av hans totalt tre brødre står og sliter med å få skifte et hjul på en åpen firhjuling. Vanligvis hadde de vært for travle med å selge klær, ramadan-drikke og godteri til muslimer som snart skulle bryte fasten.

- Men nå står vi her og har nesten ikke noe å gjøre. Nesten alt har vært stengt ned i to dager nå. Folk holder seg hjemme, av frykt for missilernedslag. Skolene er stengt og alt er trist - og det under ramadan, sier Arar.

Arar har hatt sin lille butikk utenfor gamlebyen i over 20 år, og tar Dagbladet tilbake i tid.

- Før var det alltid fullt av israelere her. Av kristne, muslimer, turister og folk fra hele verden. Krigen ødelegger alt. Jeg vil at alle skal være glade, sier han.

44-åringen har ikke sans for verken israelernes Benjamin Netanyahu, USAs Donald Trump - eller det iranske presteregimet.

- De bryr seg ikke om menneskeliv, og dreper alle som står i veien for makta deres. Det de har satt i gang nå, det gjør meg redd. Å sette i gang en sånn storkrig. Ikke bare her, men en krig som nå inkluderer Irak, landene i Golfen og Saudi Arabia... Det er livsfarlig, sier han og legger til:

- En krig går raskt ut av kontroll og jeg tror den nå varer minst i én måned, men fort også tre-fire måneder, sier Arar.

- Ikke deres krig

Historikeren og forfatteren av boka Iran og Israel, Eirik Kvindesland, ble overrasket over at USA ble med Israel i å starte krig mot Iran lørdag morgen.

- Jeg er en av dem som var veldig skeptisk til Trumps retorikk for å gå til krig. Det var så udefinert og uklart hvordan en krig ville gagne USA, sier Kvindesland.

Men når Iran-angrepet først satte i gang, er han ikke overrasket over at Iran angrep Israel og amerikanske militærbaser i flere land i Midtøsten, som Kuwait, Irak, Emiratene, Qatar, Bahrain og Saudi Arabia.

- At Iran ville angripe amerikanske baser som svar på et Iran-angrep har vært forespeilet lenge. Den iranske utenriksministeren hadde telefonsamtaler med sine motparter i de arabiske landene fredag kveld. Der vil jeg to han ga dem beskjed om at angrep vil skje om det blir et angrep mot Iran, sier historikeren.

Han tror det ligger langt inne for golfstatene å komme med et motangrep mot Iran.

- De vil jo helst holde seg utenfor. Dette er ikke deres krig - og de stoler ikke på amerikanernes beskyttelse. Golfstatene skjønner at USA prioriterer Israels interesser, sier han.

- Storkrig på høyeste nivå

At Irans åndelige leder, Ali Khamanei, nå er drept, har ført til at storkrigen i Midtøsten har eskalert til aller høyeste nivå, ifølge Kvindesland.

- Hadde Iran hatt atomvåpen, hadde de raslet med dem nå. At Khamanei er drept, betyr at Iran må svare med alt de har. De klarer neppe å gjennomføre spektakulære angrep, men vil gjennomføre geriljaangrep og samarbeide med militser i Irak og Jemen, sier han.

Forskeren mener amerikanske mål i golfen er mer interessante enn fienden Israel akkurat nå.

- Israel er godt beskyttet og lærte av 12-dagerskrigen i fjor. Dessuten ser Iran at det er Trump som styrer styrer showet. Iranerne tenker antageligvis at Trump er mer påvirkelig, ved at han er sensitiv for de enorme krigskostnadene og faren for at amerikanske liv går tapt. Derfor er det ham de forsøker å presse nå, sier Kvindesland.

- Bikkjeslagsmål

Etter at iranerne bekreftet at Ali Khamanei ble drept, oppfordet USAs president at det nå er iranerne som må ut i gatene og kaste presteregimet.

- Den politiske utviklingen i Iran er spennende. Vil folk gå ut i gatene etter Khamaneis død? Kanskje det kan gi ny energi til en organisering av en splittet iransk opposisjon, lurer Kvindesland.

Bare én gang tidligere har Iran erstattet sin åndelige leder. Det var da Ali Khamanei tok over etter ayatollah Khomeinis død i 1989.

- Den gangen var det et politisk bikkjeslagsmål, og her har iranerne ingen rutine. Samtidig tror jeg Khamanei og andre nok har utpekt noen. Men det vil garantert endre det politiske systemet og reformistene og presidenten vil jobbe for å få makt, så her blir det nødvendigvis en hard politisk kamp, sier historikeren og Irankjenneren, som har bodd flere perioder i Iran og i Midtøsten.