Oljeprisen bykser etter Iran-angrep
Helgens angrep i Midtøsten skaper bølger i markedene natt til mandag. Oljeprisen stiger kraftig, samtidig som kronen styrkes særlig mot euro.
Ved midnatt åpnet handelen i oljeprisen med et brak. Prisen steg umiddelbart rundt 13 prosent til 82 dollar fatet, ifølge Bloomberg. Kort tid senere falt prisen noe tilbake, og ligger rundt 79 dollar fatet 20 minutter senere.
Bykset kommer etter at USA og Israel lørdag morgen angrep Iran. Angrepene har ført til ødeleggelser inne i Iran og død for landets øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei.
Samtidig har Iran svart på angrepet med å skyte missiler mot en rekke andre land i Midtøsten.
Ved midnatt åpent en rekke markeder for uken, med tidvis store utslag. I valutamarkedet styrker kronen seg noe mot euro og dollar.
- 1 euro koster 11,18 kroner - fem øre ned fra fredag
- 1 dollar koster 9,49 kroner - ett øre mindre enn fredag
Også gullprisen stiger like etter midnatt. Historisk har gull blitt ansett som en trygg havn i urolige tider, noe som ofte gjør at det edle metallet stiger ved uro. Gull koster nå 5.354 dollar per unseGlobal standard for veiing av gull og sølv. En unse er det samme som 31,1 gram., en oppgang på 1,4 prosent.
I førhandelen på Wall Street peker derimot pilene nedover i det handelen der også satt i gang.
- S&P 500-futures faller 0,9 prosent
- Nasdaq-futures er ned 1,0 prosent
- Dow Jones-futures faller 1,1 prosent
I oljemarkedet er det frykten for at Hormuzstredet skal stenges som preger de fleste overskriftene. Det smale sundet mellom Oman og Iran forbinder Persiabukta med Omanbukta og videre ut i Det indiske hav. Skipstrafikken her transporterer rundt en femtedel av verdens olje som fraktes til sjøs.
Det gjør området til «den mest kritiske flaskehalsen for olje i verden», ifølge Rystad Energy.
– Marerittet
Skulle oljetransporten bli forstyrret eller stanset helt kan det by på enda større utslag enn man ser nå.
– Marerittet er dersom Iran skulle stenge eller blokkere Hormuzstredet. Da vil vi se oljepriser på et helt annet nivå enn nå, sa sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til E24 lørdag.
Energiminister Terje Aasland omtalte situasjonen som «veldig krevende» da E24 snakket med han søndag.
– Det at vi vil tjene mer er et utslag av noe vi ikke ønsker. Krigen i Midtøsten og forstyrrelser i energileveranser er noe vi overhodet ikke ønsker, sa Aasland.
– Det er viktig med stabilitet og forutsigbarhet for å holde verdensøkonomien i gang. Midtøsten leverer svært mye olje og gass. Det er dramatisk, det som nå utspiller seg.