Herold

Regjeringen må gi en lissepasning til frivilligheten – ikke takle den i knehøyde

Denne helgen bruker jeg og mange i Rana mye tid i Stålhallen på Gruben ILs fotballturnering. Vi gleder oss sammen med barna når de lykkes, trøster når det butter litt imot og oppmuntrer dem til å kose seg med fotballen. Vinterlysfestivalen er nettopp ferdig. Det ble magiske øyeblikk i en unik teaterfestival som fylte 25 år i år. Flere av arrangementene er gratis, og det er noe for enhver smak. Det skapes lys midt i mørketida. Det var åpen dag på kulturskolen, Riksteatret, NT Ung, workshop og fagdag. Blant annet.

Det er lett å tenke at kultur og idrett er noe vi kan klare oss uten når tidene blir strammere.

Men det er jo dette som gir livet farge. Det er øyeblikkene som samler oss – enten det er Bodø/Glimt som løper ut til Champions League‑hymnen, eller Bossmo & Ytteren mot Åga IL Jenter 8 år en helt vanlig tirsdag. Nelson Mandela sa det slik: «Sport has the power to change the world. It has the power to inspire, it has the power to unite people in a way that little else does.» Og kulturen gjør det samme. Som Astrid Lindgren minnet oss på: «Alt stort som skjedde i verden, skjedde først i noens fantasi.» Uten disse rommene for fellesskap, fantasi og mestring ville livet vært fattigere – ikke rikere.

Debatten om kundeutbytte kan virke teknisk og fjern. Men for oss som bor på Helgeland handler den om noe helt konkret: om barna våre, om idrettsglede, om kulturlivet som skaper øyeblikk av magi, og om frivilligheten som holder lokalsamfunnene våre levende. Derfor mener jeg at spørsmålet om kundeutbytte kan bli en av de viktigste sakene for Helgeland på mange år.

Sakens kjerne er at kundeutbytte ene og alene tas fra samme pengesekken som samfunnsutbytte hentes fra

Dersom man virkelig er bekymret for frivillighetens fremtid, er det denne debatten som bør tas først

Konkurranse i bankmarkedet er bra. At bankene må konkurrere om kundene kan gi bedre betingelser. Men når kundeutbytte brukes som virkemiddel i konkurransen, må vi se på hva som faktisk står på spill. For kundeutbytte er ikke en nøytral ordning. Det tas fra samme overskudd som ellers kunne gått til idrett, kultur og frivillighet – og det er disse midlene som i generasjoner har bidratt til å bygge lokalsamfunn på Helgeland.

Den offentlige utredningen om sparebankene er tydelig: I banker som har innført kundeutbytte, har denne ordningen vokst kraftig og utgjør nå rundt to tredeler av samlede utdelinger. Det betyr at når kundeutbytte først innføres, blir det gjerne prioritert – og det skjer på bekostning av midler som ellers ville gått til allmennyttige formål (NOU 22:2024, s. 239).

For meg er dette ikke bare tall. Jeg er fotballtrener for barna mine, og jeg ser hver uke hva disse midlene betyr. Det handler om drakter, utstyr, turneringer, baner som må brøytes, og trenere som får kurs. Det handler om at barn får være med – uavhengig av foreldrenes lommebok. Uten disse midlene ville aktiviteten vært lavere, egenbetalingen høyere og terskelen for deltakelse større.

Det samme gjelder kulturlivet. Mange av de aktivitetene vi tar for gitt – konserter, forestillinger, festivaler, korps, ungdomstilbud – er avhengige av støtte utenfra. Det er ikke fordi folk ikke står på. Det er fordi økonomien i frivillig sektor er sårbar. Små kutt merkes raskt.

Frivilligheten skjelver i buksene: – Helt kritisk med støtte

KS beskriver situasjonen godt: Kommunene har så presset økonomi at de i økende grad må konsentrere seg om lovpålagte oppgaver. Det er lite rom igjen til forebygging, kultur og idrett. Derfor mener KS at sparebankenes samfunnsbidrag er avgjørende. Uten disse midlene ville mange aktiviteter ikke blitt gjennomført, og presset på kommunenes tjenester ville økt.

Når enkelte hevder at kundeutbytte og gaver ikke står i motsetning, er det verdt å se på helheten. Ja, gavebeløpene har økt siden 2009. Men det skyldes først og fremst at hele potten har vokst, ikke at kundeutbytte er uproblematisk. Hadde hele veksten gått til samfunnsutbytte, ville frivilligheten fått langt mer.

For oss på Helgeland er dette ekstra viktig. Vi har en bank som er lokalt eid og lokalt styrt. Det betyr at overskuddet blir igjen her. Det betyr at midlene går til lag og foreninger i regionen – ikke til kunder i andre deler av landet. Det betyr at vi bygger Helgeland sammen, slik vi har gjort i over 160 år.

Kundeutbytte kan se ut som en hyggelig bonus, men både Sparebankutvalget og Finanstilsynet peker på at ordningen skaper problemer. Når utbyttet kommer i ettertid og i en størrelse ingen kjenner på forhånd, blir det vanskelig for folk å forstå hva lånet faktisk koster. Finanstilsynet sier det helt tydelig: «Bruk av kundeutbytte skaper et marked der det er vanskeligere for kunder og eventuelle rådgivere å sammenlikne priser mellom banker. Finanstilsynet mener det svekker konkurransen i markedet og er samlet sett til ugunst for kundene.»

Jeg forventer at Arbeiderpartiregjeringen og Stortinget følger opp Sparebankutvalgets forslag om å avvikle kundeutbytte. Skal vi ta vare på fellesskapet, frivilligheten og de møteplassene som holder lokalsamfunnene våre levende, må vi velge løsninger som styrker dem – ikke svekker dem.

Peter Eide Walseth, Kommunestyrerepresentant (Ap)

For ordens skyld: Jeg har tidligere jobbet i SpareBank 1 Helgeland, men gjør det ikke lenger.