Herold

Anne Kjersti Bakstad (47) har ikke flere timer i døgnet enn oss andre. Det bare virker sånn.

INDERØY:Midt i Straumen sentrum ligger Klokkarstu. Det røde, lave huset som huser Kjerringa me Straumen er datert helt tilbake til 1755, og er med det tettstedets eldste. Men innenfor veggene er det nå nyoppusset og fint i hele første etasje, alt på grunn av at det bare skulle monteres ei hylle ...

Vi kommer tilbake til historien med hylla – først skal vi ta en prat med Kjerringa sjøl, Anne Kjersti Bakstad. Imens tar Kailln, Espen Drevland Jensen, imot kafégjestene som har lagt turen hit midt under OL-femmila.

Fra Trondheim via Hegra til Inderøy

I en 60-tallssofa som definitivt ikke er fra IKEA, forteller Bakstad om hvordan to sykepleiere endte opp med å drive kafé i turistperlen Inderøy.

– Vi møttes mens vi jobbet på kreftavdelingen på St. Olav, og etter hvert som barna meldte sin ankomst, trengte vi mer plass enn det vi hadde i Trondheim. Vi kjøpte oss først et småbruk i Hegra, og etter hvert et nedslitt småbruk på Utøya, som vi hadde som feriebolig. I tillegg hadde Espens far en gård på Rødøy, og da han gikk bort, satt vi plutselig med altfor mye hus, forteller hun.

Impulsive som de er, bestemte de seg for å kontakte byggmester Stene i Mosvik for å høre om de kunne totalrenovere småbruket i Inderøy, og i 2018 solgte de resten og flyttet dit.

– Etter at vi kom flyttende, gikk det ikke lenge før barndomsvenninnen min Anita Ørdal på nabogården kom kjørende nedover på ATV en dag. Hun lurte på om vi ikke skulle finne på noe sammen, forteller Bakstad.

Stilte på audition

Dette initiativet sammenfalt med at Inderøy kommune hadde restaurert Klokkarstu, og var på utkikk etter leietakere som kunne fylle det sentralt beliggende huset med innhold.

– Det var mange interesserte, så vi måtte på audition. Vi stilte opp med forklær og serverte kaffe, og fortalte om planene om en kombinert bruktbutikk og kafé. Jeg tror det var det som ble avgjørende for at vi fikk tilslaget, var at vi satset på en utadrettet virksomhet, forteller hun.

I mai 2019 åpnet Kjerringa me Straumen dørene. I starten var det mest bruktbutikk og litt kafé, men da Anita etter hvert trakk seg ut av driften og Espen kom inn, ble fokuset vridd mer og mer mot mat og vertskap.

– Det hadde ikke gått an å drive det hvis ikke Espen hadde kommet inn. «Kjerringa» måtte bli en familiebedrift, ellers hadde vi ikke møttes, sier hun og ler.

På jobb sju dager i uka

For man kan jo spørre seg hvordan timeplanen går opp. I tillegg til å drive kafeen, er Bakstad daglig leder i 100-prosentstilling i Frivillig Inderøy, samt styreleder i Den Gyldne Omvei. Akkurat nå er det lavsesong, og de har kun åpent fredag, lørdag og søndag, men om sommeren er det fullt kjør hver dag.

– Det er jobb sju dager i uka 47 uker i året. Jeg jobber lengre dager mandag til torsdag på Frivillig Inderøy, og så er det Kjerringa fredag til søndag, forteller hun.

– Det høres heftig ut?

– Jeg har alltid jobbet mye, men jeg er god på to ting: Det ene er å ta helt fri når jeg først har fri, og det andre er å være tilfreds med at ting er bra nok – jeg tror det er sunt at man ikke legger lista for høyt og tenker at alt må være perfekt.

Skulle bare ...

Så var det denne hylla. Bakgrunnshistorien her er at Bakstad besøkte Klostergården på Tautra og så den flotte hylla med lokalmat som de har i utsalget sitt.

– Da tenkte jeg at slik hylle må vi også ha, for å få vist fram og solgt lokalmat. Espen var enig, og mente at det ikke skulle være så mye jobb å få bygd ei slik hylle. Men så ballet det på seg, sier hun.

Kort fortalt fant de ut at de måtte male – ikke bare veggen bak hylla, men resten av stua. Og vinduene trengte også en overhaling. Bytting av lysarmaturer gjorde at taket måtte males, og så hadde det jo vært kjekt å få tettet trappa opp til andre etasje, og gjort noe med gangen?

– Og da kunne vi like gjerne legge nytt golv, ler hun.

Det endte opp med at hylla som hadde startet det hele, ble det siste som kom på plass, kvelden før gjenåpninga. Men det gikk det også, selv om frimåneden januar forsvant i oppussingsprosjektet.

Framtidsdrømmen

Håpet for framtida er at en av dem skal ha Kjerringa me Straumen som heltidsjobb og kunne leve av det. Det er litt av bakgrunnen for at hun nå går av som styreleder i Den Gyldne Omvei.

– Vi er ikke helt der ennå, men det er målet. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle bedriften, med nye menyer og arrangementer, og bruker oss selv i vertskapsrollen. Vi serverer kun kortreist mat, og nå har vi plantet rabarbra og solbærbusker hjemme, og til sommeren skal vi være selvforsynt med salat, forteller hun.

For den innsatsen har de fått sertifisering som norsk økoturismebedrift av HANEN og Innovasjon Norge.

– Vi er nok ikke de som genererer mest husleie til kommunen, men jeg mener vi skaper aktivitet og bygger attraktivitet som ikke kan måles i penger, sier Bakstad med en anelse stolthet i stemmen.

Tidsreise som endrer seg

Mottoet til Kjerringa me Straumen er «Reis i tida og nyt stoinna», og rommene i andre etasje i huset er definitivt en tidsreise. Alle som har levd lenge nok til å huske hvordan folks hjem så ut på 60- og 70-tallet, vil trolig kjenne på nostalgien.

– I tillegg er det mange unge som vil ha sin egen stil som synes det er mye kult og spennende her. Flere handler bursdagsgaver her, men det å kjøpe brukt i julegave ser ut til å sitte litt lengre inne for folk, sier Bakstad.

Absolutt alt av inventar og ting og tang er til salgs, noe som kan by på utfordringer innimellom:

– En gang var det en større gjeng som hadde booket bord her, men så ble bordet solgt et par timer før de kom! Da måtte vi improvisere og sette sammen litt forskjellig til et slags bord. Espen og jeg har blitt kjempegode på bæring av møbler etter hvert! sier hun og legger leende til:

– Det hender jo at jeg angrer litt på at jeg ikke har priset et stort møbel litt dyrere, så det kunne fått stå ei stund til ...