Herold

Med knappe minutter igjen før avgang klarte politiet i Nordland å stanse en overgrepsdømt mann på vei ut av Norge. Bak tidsdramaet står et digitalt spesialistteam som hver dag jobber mot seksuelle overgrep på nett.

(Avisa Nordland): Politihuset.

Tredje etasje.

Avsnittsleder for digitalt arbeid ved politiet i Nordland, Lill-Anita Torbjørnsen, har for litt siden stanset en overgrepsdømt nordmann på vei ut av Norge.

Avisa Nordland møter Torbjørnsen og Alexander Rabben på et kontor på Snippen. Han er politioverbetjent og spesialist på digitale spor.

De utgjør to av et team på totalt ni spesialister som hver dag jobber med å ta de som begår overgrep på nett i Nordland.

– Dette er den viktigste jobben i politiet, sier Torbjørnsen fra et personlig ståsted.

Kamp mot klokka

Lill-Anita Torbjørnsen forteller om en hendelse i januar i år, da den prøveløslatte overgriperen bare var minutter unna å lykkes med sin reise ut av Norge til et afrikansk land. Et land som regnes som høyrisiko for denne typen kriminalitet.

– Vår bekymring var at han skulle dra dit for å forgripe seg på barn. Flere afrikanske land, i likhet med Filippinene, Thailand og en del søramerikanske land, anses som såkalte risikoland i forhold til overgrep mot barn på grunn av fattigdom, sier Torbjørnsen.

Hun skildrer en intens kamp mot klokka da varselet fra Kripos tikket inn:

– Det var knappe to timer til flyet skulle ta av fra Evenes. Situasjonen krevde øyeblikkelig handling, men Kripos kunne ikke annullere passet direkte, sier hun.

Torbjørnsen og teamet hennes jobbet på spreng for å få på plass et vedtak som skulle ugyldiggjøre passet til overgriperen.

Flyet hadde tatt av før tiden på Evenes.

De rakk ham ikke der.

Håpet lå i et hårsbredd: At vedtaket skulle være klart i det øyeblikket han landet på Gardermoen.

I et tidsdrama som utspilte seg over hundrevis av kilometer, ble overgriperens reise avbrutt idet passkontrollen på Gardermoen bekreftet det Lill-Anita og kollegene hadde kjempet for:

Passet var midlertidig annullert. Reisen stoppet der.

Dette er bare en liten del av hverdagen til Torbjørnsen og Rabben.

– Heldigvis klarte vi å forhindre ham fra å fortsette reisen sin, sier Torbjørnsen til Avisa Nordland.

Mannen, som ikke ble pågrepet, men kun stanset fra å reise ut av Norge – fikk senere en forklaring på hvorfor.

– Han skjønte nok ikke så mye akkurat der og da, men han fikk en forklaring på hvorfor passet hans ikke fungerte lenger, sier hun.

Stor økning av tips

Lill-Anita Torbjørnsen har vært avsnittsleder for digitalt arbeid ved politiet i Nordland de siste to og et halvt årene. Bak seg har hun 13 år som spesialetterforsker.

Sammen med kollega, politioverbetjent og spesialist på digitale spor, Alexander Rabben, jobber de med å ta overgripere i Nordland.

– Vi jobber hver dag med et stort spekter av saker med ulik alvorlighetsgrad. Det kan være alt fra poseringsbilder som seksualiserer barn til faktiske overgrep mot barn, forklarer Rabben.

Tipsene til politiet er mange. De kommer gjerne fra USA som såkalte NCMEC-tips (National Center for Missing and Exploited Children). De siste årene har det vært solid økning i antall slike tips til Norge og politidistriktene.

Hva er NCMEC?

Bare i 2026 har det kommet inn nesten 40 slike tips til politiet i Nordland. Disse kommer henholdsvis fra plattformer som Snapchat, Facebook, Instagram og Google.

– Det dreier seg primært om lagring, deling og produksjon av overgrepsmateriale, sier Rabben.

Det kan for eksempel dreie seg om tips om et bilde som er blitt delt ukritisk videre på Snapchat, eller tips om noen som deler masse ulikt overgrepsmateriale på ulike chattetjenester.

– Eller det kan være tips om noen som har overgrepsmateriale lagret på en skytjeneste, tilføyer han.

Jakt

Tipsene kommer først til Kripos hvor de behandles og sorteres til riktig politidistrikt. Dette er en kontinuerlig prosess og tipsene kommer så å si daglig inn til Nordlands-teamet med hovedsete på Snippen i Bodø.

Hver tredje uke møtes en vurderingsgruppe bestående av ulike fagfelt for å gå gjennom tipsene som har kommet inn, for så å vurdere veien videre. Her deltar både jurister og representanter fra barnehuset, i tillegg til etterforskere og andre som jobber med etterretning og forebyggende arbeid.

– Det vi typisk da vurderer, er om det skal iverksettes forebyggende tiltak eller om vi skal opprette straffesak, sier Torbjørnsen.

Grensen for å iverksette forebyggende tiltak er ikke urokkelig, men ifølge Rabben går det en ganske klar skillelinje for dem som har passert myndighetsalder.

– Da bør du vite bedre – og det er straffbart å dele nakenbilder av andre uansett hvordan du vrir og vender på det, sier han og poengterer:

– Å dele seksualiserte bilder av barn under 18 kan få store konsekvenser for deg og andre. En ukritisk videredeling kan gjøre framtiden din svært vanskelig. Du tenker kanskje ikke over det der og da, men plutselig har du en straffesak på deg som gjør at du får utfordringer med å studere det du vil, eller jobbe med det du vil. Det har vi mange eksempler på.

Det digitale politiarbeidet innledes gjerne som følge av nettopp disse NCMEC-tipsene. Håndteringen sendes ved flere anledninger ut til lokal etterforskningsavdeling, med unntak av mer teknisk kompliserte saker.

Disse ivaretas av spesialistene i Bodø.

Når politiet først har gjennomført en pågripelse, gjort ransaking og foretatt avhør – sikres elektroniske enheter før gjennomgang av innholdet for å identifisere bevis.

– Hva er den umiddelbare responsen fra dem som blir tatt?

– Noen blånekter for å ha kjennskap til saken, mens andre opplever en lettelse og velger å snakke åpent om forholdene. Det er akkurat som om de på en måte har ventet på å bli tatt og at de vet at det de holder på med er galt. Noen blir rett og slett litt lettet, svarer Rabben.

Les også Eva Stenbro: Tvang kona til å selge sex til 120 menn: Ingen varslet om skrekk-saken i Sverige

Lurer overgriperne

I februar lanserte Kripos en helt ny løsning for å få has på overgripere.

Tiltaket Police2Peer har som formål å øke bevisstheten om omfanget av deling av overgrepsmateriale på internett.

Kort fortalt går det ut på at politiet legger ut falsk overgrepsmateriale på internett. Når brukerne laster ned og åpner filene, oppdager de at det er videoer av politifolk i uniform som oppfordrer dem til å søke hjelp.

– Overgrepsmateriale av barn deles i et langt større omfang enn mange er klar over. Med Police2Peer ønsker vi både å forebygge kriminalitet og beskytte barn mot fortsatt utnyttelse, sier Bjørn-Erik Ludvigsen, politioverbetjent i Kripos.

For å synliggjøre dette er det utviklet et offentlig tilgjengelig kart som viser sanntidsutveksling av data mellom politiets datamaskiner og brukere som laster ned det de tror er overgrepsmateriale.

Kartet gjør det mulig å følge utviklingen over tid og sammenligne aktivitet mellom ulike land.

Police2peer

Kartet viser kun filer som lastes opp fra politiets datamaskiner i Norge. Den faktiske spredningen av ekte overgrepsmateriale er betydelig større.

Avhengig av tips fra USA

NCMEC-tipsene til Norge inneholder tusenvis av årlige varsler om norske IP-adresser som kan knyttes til seksuelle overgrep mot barn på nett.

Disse tipsene har ført til mange domfellelser i Norge – også i Nordland – i tillegg til å ha avdekket mange fysiske overgrep mot barn.

Rapporter fra høsten 2025, utarbeidet av Kripos, beskriver en massiv økning i tipsmengden fra USA til Norge og politidistriktene.

Dette er en av de største kildene politiet har på saker.

– Finnes det et lignende europeisk eller skandinavisk sammenlignbart samarbeid for slike tips?

– Nei, og det er noe vi savner. Samtidig har vi jo ikke så mange europeisk- eller skandinavisk-eide tjenester. Likevel er det ikke utenkelig at EU kunne ha satt i gang et lignende system som de har i USA, sier Torbjørnsen.

Det til tross er det tidvis så mange tips både i og utenfor NCMEC-universet at det gir politiet mindre tid til å oppdage saker selv. Og omfanget blir ikke mindre.

– Vi er for små til å rekke over alt og skulle gjerne ha styrket ressursene på dette området – spesielt når det kommer til digitalt politiarbeid, sier Torbjørnsen.

Rabben skyter inn:

– De fleste som begynner på politihøgskolen i dag, har ikke en IT-utdanning i sekken sin fra før. Vi er helt avhengige av spesialister.

Har du seksuelle tanker om barn? Det finnes hjelp for dette

– Viktigste jobben i politiet

Både Torbjørnsen og Rabben understreker at de av ulike årsaker brenner for fagområdet sitt, og mener de utfører en svært viktig – om ikke den aller viktigste jobben i politiet.

– Disse barna er forsvarsløse og mangler evnen til å forsvare seg selv. Det er ikke alltid de vet at det de utsettes for er galt. De trenger noen som tar vare på dem og gir dem beskyttelse, sier de samstemte.

For det er ingen tvil om at arbeidet som Torbjørnsen, Rabben og kollegene legger ned hver dag, er både viktig og krevende – også teknisk. Tipsene de får inn består sjelden av veldig mye informasjon.

Det kan være ett enkeltbilde, eller en chat – noe som er ganske lite å gå etter. Men det kan lede til noe mye større.

– Det er som regel når vi har aksjonert, pågrepet og gått gjennom beslagene at vi ser omfanget, sier Torbjørnsen.

– Ett enkelt bilde, eller en enkel chat kan lede oss til noe mye større. Det er derfor sakene krever så mye. Vi vet ikke hvor stor omfanget er når tipset kommer inn.

– For oss er det spesielt viktig å gripe inn tidlig for å redde barn som utsettes for overgrep i hjemmet, der de kan vokse opp og tro at misbruket er normalt. Med et gjennomsnitt på 17 år før et overgrep avsløres, er det overordnede målet og motivasjonen for alle involverte å få stoppet og forebygget overgrep, slik at det ikke skjer, sier de avslutningsvis.

Kløkstad: – Helt avgjørende

Politimester i Nordland politidistrikt, Heidi Kløkstad, er tydelig på at jobben som legges ned for å ta overgriperne på nett, er veldig viktig:

– Arbeidet som våre medarbeidere i Digitalt politiarbeid og SOBI gjør, er helt avgjørende for å beskytte barn mot seksuelle overgrep på nett. Disse medarbeiderne står i noen av de mest krevende og teknisk komplekse sakene vi har, ofte med svært lite informasjon å gå på, men med en urokkelig vilje til å avdekke og stoppe alvorlig kriminalitet, sier hun til Avisa Nordland.

Hun legger til:

– Dette er et arbeid som få ser, og som de fleste slipper å forholde seg til, men som betyr alt for de barna som utsettes for overgrep.

Kløkstad er tydelig på at dette er saker med potensielt enorme skadevirkninger for de som utsettes for det:

– Men høy oppdagelsesrisiko er også viktig for å forebygge nye overgrep. Ingen nettovergripere i Nordland skal føle seg trygge. Dette er et område vi prioriterer høyt, og jeg er stolt av den profesjonaliteten, utholdenheten og dedikasjonen som medarbeiderne våre viser hver eneste dag, sier hun.