Herold

Knapt 30 kvinner er samlet denne tirsdags formiddagen. De skal delta på en av månedens viktigste samlinger.

– Det er veldig hyggelig å være her. De gjør alt for at vi skal føle oss bra.

Det sier Viktoria Polianska, en av kvinnene som har møtt opp. Hun er fra Ukraina og har vært ett år i Norge. Motivasjonen for å lære mer norsk er stor og hun allerede lært nok til å gjøre seg godt forstått på det nye språket.

Hun og de andre kvinnene går på norskkurs på Vefsn voksenopplæring fire ganger i uka. Den femte dagen har kvinnene språkopplæring i bedrifter.

Hver måned får de en ekstra språklig vitamininnsprøyting når Mosjøen Sanitetsforening sin språkkomité inviterer til treff på Kløverstua.

– Vi er så glade for dette tilbudet. Vi lærer mer norsk, og så er det så mange hyggelige kvinner her, sier Polianska.

Engasjert

Som lærer har sanitetskvinnene fått med seg kompetanse på øverste hylle. Pensjonert lærer Kirsten Solli viser med hele seg at hun stortrives i rollen som språkpedagog.

– Hva gjør deg trist? spør Kirsten og illustrerer en nedtrykt person som tørker tårer.

Kvinnene får svare på spørsmålet etter tur, og får vennlig veiledning i å uttale ordene riktig. Etterpå følger flere spørsmål og oppgaver som kvinnene får gruble litt på før Kirsten tar runden rundt for å høre svarene.

Norskopplæring med Kirsten

Følelsen av å bidra er viktig, fastslår Kirsten når det blir pause i undervisninga.

– Du vet, det er noe med å være i manesjen igjen. En hest vil alltid lukte sagmugg, smiler hun.

Det er færre deltakere på norskopplæringa nå. Samlingene til sanitetsforeninga var på bedehuset tidligere, da gruppa var større.

– Det ble litt for upersonlig da gruppa var så stor og vi var i et stort lokale. Det er tryggere her på Kløverstua. Det gjør at vi kan slippe oss mer fri. Vi blir bedre kjent og trenger ikke være så engstelige, sier hun.

Fellesskap

Det sosiale er en stor del av språktilbudet til sanitetsforeninga. Målet er skape en trygg sosial arena hvor kvinner fra en rekke nasjonaliteter kan føle seg velkommen og i læremodus.

Mens Kirsten står for det pedagogiske er en gjeng med kvinner på kjøkkenet. Her forberedes dagens lunsj.

– Vi er arbeidsmaurene, smiler Sølvi Isaksen. Hun har lang fartstid i Mosjøen Sanitetsforening, i likhet med de øvrige på kjøkkenet denne dagen.

– Det er ikke bare innvandrerkvinnene som har glede av tirsdagstreffene en gang i måneden. Det gir oss mye å delta i dette fellesskapet. Når vi er så heldige å ha Kirsten som står for det faglige er det en glede å kunne bidra med mat og kaffe.

Når språkundervisninga er avsluttet for dagen bæres fatene med nydelig mat ut i fellesrommet. Lunsjen avsluttes med nystekte vafler og sanitetskvinnene benytter anledningen til å slå av en prat med nye bekjentskap i gruppa.

Tips meg – Marit Almendingen

Didrik (24) kjørte 220 mil for å levere bil til Ukraina: – Jeg synes det blir feil å ta del i historien og bevisst sitte på sidelinja

Liliia (25) satser på skjønnhet i sentrum: – Jeg liker å jobbe med folk

Fra språkpraksis til fast jobb for Iryna (37): – Det er viktig for meg å føle at jeg gjør noe som er både nyttig og interessant