Herold

En skole er mer enn en undervisningsarena.

Enda en gang foreslår rådmannen å legge ned Tyssedal Barneskole. Saken skal først behandles i Utval for kultur og levekår (UKL) 3. mars 2026. Dersom UKL velger å legge planen ut på høring skal endelig plan vedtas i kommunestyret 17. juni 2026.

Dette er ikke en administrativ justering, det er en beslutning med store og irreversible konsekvenser for barn, familier og små bygdesamfunn.

Når skolen igjen settes på spill, skal saken ha en grundig og faktabasert saksbehandling. Begrunnelsen som legges frem handler om kompetanse, økonomi og «barnets beste».

1. Barnets beste – hva sier forskningen?

Forslaget begrunnes blant annet med hensynet til barnets beste. Forskningen gir imidlertid ikke entydig støtte til at større skoler gir bedre utbytte for yngre elever.

En omfattende dansk studie av skolenedleggelser (Bækgaard & Teglgaard Jakobsen, 2017, Aarhus Universitet) viste at elevenes faglige resultater på kort sikt ble svekket etter nedleggelse og overføring til større skoler. Effekten var særlig tydelig for elever som kom fra små skoler, og for elever med svake faglige forutsetninger.

Internasjonal forskning på klassestørrelse – blant annet den kjente Tennessee STAR studien (Finn & Achilles, 1999) – viser at mindre klasser på småskoletrinnet gir bedre læringsutbytte, særlig for elever fra sårbare grupper. OECD har også pekt på betydningen av lærer – elev-relasjon og tett oppfølging i tidlig skolealder (OECD, Education at a Glance).

I saksdokumentet «Vurdering av barns beste i Ullensvang kommune sin plan for skule- og barnehagestruktur 2026-2031» står det eksempler på tiltak som skal lette overgangen for elever, sitat:

– Elevane frå Tyssedal skole går i same klasse som tidlegare klassekameratar

– Lærar/assistent frå Tyssedal barneskole vert med i den nye klassen.

Tiltakene forutsetter at lærere og assistenter fra Tyssedal barneskole følger med elevene til Odda. Dersom kompetanse og relasjoner forsvinner, svekkes også grunnlaget for en trygg overgang.

For seks- og sjuåringer betyr dette konkret lengre dager, mer venting og daglige bussreiser. I dag kan de fleste elevene gå til skolen i Tyssedal. Det gir trygghet, selvstendighet og nærhet til voksne. Å erstatte dette med transport og større elevmiljø er en stor endring i barns hverdag.

Dersom innsparingene samtidig innebærer færre voksne per elev, må man stille spørsmålet: Er dette virkelig til barnets beste, eller til kommuneøkonomiens beste?

2. Kompetanse og bemanning

I Norge finnes dessverre ingen tall på hvor sannsynlig det er at en ansatt ved en skole slutter i jobben dersom skolen legges ned. Men forskning på skolenedleggelse i Norden og andre land viser at en betydelig andel lærere ikke følger med til ny skole etter nedleggelse. Når kommunen allerede sliter med rekruttering er det unødvendig å legge opp til at en potensielt kan miste nøkkelkompetanse.

Den stipulerte innsparingseffekten på rundt 10,6 millioner kroner kommer i størst grad fra «bemanning» på ca. 9 millioner kroner. Men det fremgår ikke hvilke stillinger dette gjelder, hvor mange årsverk som fjernes, eller hvordan behovet ved mottakerskolen er beregnet.

Er det lagt til grunn uendret lærertetthet? Er behovet for spesialpedagogikk vurdert? Er økt belastning på administrasjon, SFO og bygningsmasse regnet inn?

Uten slike detaljer fremstår besparelsen mer som et anslag enn faktiske besparelser.

3. Økonomi – dette handler om prioriteringer, ikke fattigdom

Kommunen har gjentatte ganger vist til at vi «ligger på snittet» når det gjelder utgifter til oppvekst og utdanning og helse, omsorg og velferd. En gjennomgang av regnskapstallene viser imidlertid at bildet er mer sammensatt.

Det er interessant å gå mer nøye gjennom disse tallene og sammenligne regnskapstall for 2024 med tall fra distriktskommuner med omtrent likt innbyggertall (hentet fra SSB): Kvam, Stad, Stryn, Sogndal, Volda og Ørsta, samt andre små kraftkommuner (selv om disse har betraktelig færre innbyggere enn Ullensvang): Tinn og Suldal.

Tallene viser:

Ullensvang har over 42.000 kroner mer i driftsinntekter per innbygger enn sammenlignbare kommuner (30 % høyere inntekter). Likevel brukes en lavere andel av budsjettet på grunnskole og barnehage, og en høyere andel på administrasjon.

Utgifter til administrasjon per innbygger ligger rundt 4.611 kroner høyere enn snittet. Dette handler altså ikke om at Ullensvang er en fattig kommune. Det handler om prioriteringer.

4. Tillit til beslutningsgrunnlaget

I saksdokumentene finnes det konkrete svakheter.

Det forekommer åpenbare unøyaktigheter i tallpresentasjonen.

I dokumentet «Barnehage- og skulestrukturplan 2026–2031» står det: «Tyssedal-elevar flyttast til Odda barneskule frå hausten 2027 (stipulert innsparing: 10 656 200 mill. kr årleg).»

Formuleringen «10 656 200 mill. kr» innebærer 10,6 millioner millioner kroner – altså 10,6 billioner kroner. Dette er åpenbart en slurvefeil, og det menes trolig 10,6 millioner kroner.

Videre er det i tabellen i dokumentet «Skule- og barnehagestruktur 2026–2031» listet opp følgende poster:

• Forvaltning, drift, renhold og vedlikehold: ca. 1 061 200 kr

• Bemanning, stipulert innsparing: ca. 9 000 000 kr

• Økt kostnad til skyss: ca. 595 000 kr

• Årlig innsparing drift: 10 656 200 kr

Her har skysskostnaden på 595 000 kroner, som er en økning i utgifter, blitt lagt til som en innsparing i stedet for trukket fra.

Regnestykket burde være:

1 061 200 + 9 000 000–595 000 = 9 466 200 kr

Det innebærer at årlig innsparing, basert på Rådmannens estimater, er rundt 9,47 millioner kroner – ikke 10,66 millioner kroner.

Forskjellen er 1,19 millioner kroner per år.

I tillegg står det i samme dokument: «Ein time med ITO kosta i 2023 rundt 38.000 kroner per år per elev.» En time kan vanskelig ha en årlig kostnad uten at det presiseres om det gjelder én time per uke eller et annet omfang.

Når beslutningen gjelder en permanent nedleggelse av en barneskole, må vi kunne forvente presise og matematisk korrekte dokumenter. Når det oppstår feil både i enheter, formuleringer og selve summeringen av tall, svekker det tilliten til beregningene som ligger til grunn for forslaget.

Innsparingen på rundt 9 millioner kroner knyttet til bemanning er ikke detaljert dokumentert.

Hvordan har en kommet frem til dette tallet? Hvor mange stillinger skal bort? Hvilke funksjoner forsvinner? Og er det realistisk å tro at man kan flytte elevene uten at det samtidig krever økte ressurser ved mottakerskolen? Dersom behovet for flere lærere, økt administrasjon, mer SFO og økt slitasje på bygg ved Odda barneskole ikke tas fullt ut med i beregningene, gir det et skjevt bilde av den reelle innsparingseffekten.

Når beslutningen er så omfattende og permanent, må tallgrunnlaget være presist og transparent.

5. Kommunesammenslåing og utvikling i årsverk

Et av argumentene ved kommunesammenslåingen i 2020 var effektivisering og reduksjon i administrative kostnader.

Tall omtalt i Hardanger Folkeblad 19. januar 2026 viser:

• 2020: 1391 ansatte

• Høsten 2024: 1511 ansatte (1261 årsverk)

• Nå: 1570 ansatte (1317 årsverk)

Det er en økning på 120 ansatte siden sammenslåingen, og ytterligere vekst etter dette.

Samtidig har politikerne mål om å redusere driftsnivået med 50 millioner kroner de neste tre årene, og budsjett for 2026 legger opp til reduksjon i årsverk.

Når effektiviseringsgevinsten ikke har kommet i form av redusert administrasjon, er det vanskelig å forstå hvorfor løsningen nå skal være å legge ned en barneskole.

6. Ringvirkninger

En skole er mer enn en undervisningsarena. Den er en grunnleggende del av bygdesamfunnet. Legges skolen ned, svekkes attraktiviteten for småbarnsfamilier. Det kan også gjøre det vanskeligere å rekruttere arbeidskraft til både private og offentlige arbeidsplasser. I tillegg kommer en eventuell skolenedleggelse til å gå ut over Tyssedal Turn- og Idrettslag, Tyssohallen og andre organisasjoner og samlingspunkter i bygda. Ønsker vi levende bygder i Ullensvang, kan vi ikke samtidig bygge ned grunnmuren de står på.

Konklusjon

Dette er ikke en uunngåelig utvikling. Det er et politisk valg.

Ullensvang bruker rundt 4.611 kroner mer per innbygger på administrasjon enn snittet i sammenlignbare distriktskommuner. Med nær 11.000 innbyggere utgjør det i størrelsesorden 50 millioner kroner årlig.

Den foreslåtte innsparingen ved å legge ned Tyssedal barneskole er 10,6 millioner kroner per år (eller 9,5 millioner kroner, viser til tidligere utregning i leserinnlegget).

Det betyr at dersom administrasjonsnivået ble redusert med om lag 19 prosent av differansen mot snittet, ville hele den påståtte innsparingseffekten vært dekket – uten å legge ned en eneste skole.

Dette handler derfor ikke om at kommunen mangler penger. Det handler om hvor man velger å spare.

Forskning viser at skolenedleggelser kan gi negative effekter, særlig for de yngste og mest sårbare elevene. Besparelsene på bemanning er ikke tilstrekkelig dokumentert. Konsekvensene for lokalsamfunn, bosetting og rekruttering av arbeidskraft er betydelige.

Spørsmålet er derfor ikke bare hvor det kan kuttes. Spørsmålet er hvilke verdier som skal prioriteres.

Hvis svaret er at barnas nærskole er det mest nærliggende stedet å spare, bør vi være ærlige på hva det betyr: Da er vi i ferd med å spare oss til fant – ikke fordi vi må, men fordi vi velger det!