Vi trenger din ledelse i europadebatten
Plus
Europa stÄlsetter seg, hva gjÞr Norge?
Nato-konkurrenten
EUs eget forsvarsbyrÄ
Ukraina og europeiske forsvarsprodukter
Norge: PĂ„ utsiden av styrerommene
Nato er plan A â plan B er blitt mer hĂ„ndfast
Modernisering av militĂŠre styrker
*KjÊre statsminister: *Utfordringene hoper seg opp, og Europa stÄlsetter seg. Ting skjer fort nÄ, og tid kan vÊre en begrenset ressurs. Vi trenger din ledelse i europadebatten.
Les ogsÄ Anders Magnus: Trump + Putin = sant
Vekslende regjeringer har lenge erkjent hvilken betydning europeisk samarbeid har og kan fÄ for vÄr sikkerhet. Derfor har det blitt jobbet hardt i kulissene for Ä fÄ oss tettere pÄ EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk.
*Bare ikke hardt nok. *
Maastricht-traktaten som etablerte Den europeiske union (EU) i 1993 hadde de fĂžrste fĂžringene for en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Seks Ă„r senere ble forsvarssamarbeidet formalisert, og forsvarsalliansen Vesteuropeiske union (VEU) ble innlemmet i EU.
*Hva mange trolig ikke vet eller reflekterer over, er at Norge kun et par mÄneder etter at folket for andre gang hadde stemt nei til EU-medlemskap, ble assosiert medlem av EU-tilknyttede VEU. *
Dette til tross for at VEU pÄ den tiden ble oppfattet som en Nato-konkurrent.
VEU-assosiasjonen sikret oss retten til Ă„ delta i EU-ledede militĂŠre operasjoner, og vi deltok i tre slike; i Nord-Makedonia i 2003, i Bosnia- Hercegovina fra 2005 til 2008, og sist med en fregatt til Afrikas horn i 2009.
Les ogsÄ: Norge mÄ slutte Ä opptre som en rÄvarekoloni
Smartembed for https://ljsp.lwcdn.com/api/video/embed.jsp?id=77dbcafa-55af-4bc6-a1f2-0a5389f36326&pi=3689c16b-4cb9-4a36-baf4-2c3aa7fcc811
I 2004 etablerte EU et eget forsvarsbyrĂ„ for Ă„ bedre sine medlemmers forsvarskapasiteter â og Europas forsvarsevne.
*To Är senere inngikk vi en samarbeidsavtale med dette byrÄet, hvor vi nÄ deltar som en verdsatt samarbeidspartner i alt annet enn beslutningsprosessene. *
StĂžre og europeisk sikkerhet
Samme Är formaliserte unionen et stridsgruppekonsept med smÄ militÊre avdelinger pÄ hÞy beredskap. OgsÄ her ville vi delta, og sÞkte oss inn i en fellesnordisk stridsgruppe.
*Med velvilje fra vÄre naboer sto norske soldater pÄ beredskap for EU ved tre anledninger fram til 2015. *
Russlands angrep pÄ Ukraina i 2022 og gjenvalget av Donald J. Trump som president i USA tre Är senere satte fart i EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid, og ambisjonene Þker raskt.
Les ogsÄ: Jeg er klar for krig mot Russland
For knappe to Är siden kom EUs strategi for forsvarsindustrien med investeringsprogram og budsjett. Slik vil unionen sikre tilgangen pÄ europeiske forsvarsprodukter og samarbeide med Ukraina om Ä utvikle deres industri.
*Igjen forhandler vi om deltakelse. *
Et par mÄneder senere, i mai 2024, inngikk vi en partnerskapsavtale med EU som sammenfatter og stadfester allerede pÄgÄende samarbeid, og som peker ut veien videre.
Som vist har varierende regjeringer jobbet hardt for Ä fÄ Norge sÄ tett pÄ unionen som politisk mulig.
*EĂS-avtalen har gitt oss muligheten til deltakelse i EUs voksende forsvarsindustrielle Ăžkosystem. *
Les ogsĂ„: â Putin har allerede blod pĂ„ hendene, og bĂžr ikke fĂ„ blod pĂ„ tann
Smartembed for https://ljsp.lwcdn.com/api/video/embed.jsp?id=08df7070-0366-4787-b439-29cb2d486270&pi=3689c16b-4cb9-4a36-baf4-2c3aa7fcc811
Men, kjÊre statsminister, vi er et lite geografisk utsatt utenforland pÄ utsiden av styrerommene. Hva betyr dette for vÄr sikkerhet?
PÄ samme mÄte som vi stÄr utenfor EUs tollunion og handelspolitikk, stÄr vi utenfor sikkerhets- og forsvarspolitikken. Partnerskapsavtalen endrer ikke pÄ det.
EUs stĂžtte- og solidaritetsklausuler i tilfelle vĂŠpnet angrep eller naturlige og menneskeskapte katastrofer dekker ikke Norge.
*Det kan fÄ stÞrre konsekvenser enn tap av noen arbeidsplasser. *
Les ogsĂ„: EU innfĂžrer toll pĂ„ jernlegeringer â Norge rammes
Ting skjer raskt nÄ. EUs militÊre mÄlsettinger Þker kraftig. Ja, Nato er Äpenbart plan A, men plan B har blitt mer hÄndfast.
Washington synes Ă„ stĂžtte dette helhjertet. Gjerne som en selvstendig komponent av plan A.
Europa mÄ ta ansvar for egen sikkerhet.
Tidligere i hÞst formulerte Europakommisjonen unionens ambisjoner i fire flaggskipsprosjekter med korte tidsfrister: Dronemuren «European Drone Defence Initiative» innen 2027 som del av flankesikringen «Eastern Flank Watch» innen 2028, samt luftforsvarsskjoldet «European Air Shield» og romskjoldet «Defence Space Shield».
Det er ikke lenge siden en slik utvikling ble ansett som nÊr utenkelig. NÄ bidrar store EU-land som Tyskland substansielt til mÄloppnÄelsen.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=67304
Ăkonomisk understĂžttes snuoperasjonen av en pakke pĂ„ opp mot 800 milliarder euro fra medlemslandene, hvorav 150 milliarder gjennom finansieringsinstrumentet «Security Action for Europe â SAFE».
Etter fÄ mÄneder har 19 medlemsland fulltegnet SAFE, og fÄr hjelp til Ä modernisere sine militÊre styrker.
Det EU jobber med nÄ, er Ä oppnÄ tilstrekkelig militÊr beredskap innen 2030 for Ä avskrekke. Og hvis det ikke lykkes, motstÄ russisk aggresjon.
*EU Ăžnsker med andre ord Ă„ ivareta kontinentets sikkerhet, noe USA Ăžnsker velkommen. *
De siste ukenes demonstrerte begrensninger i EĂS-avtalen truer ikke norsk sikkerhet, men det kan fort neste nederlag gjĂžre.
Hvor risikovillig bĂžr en ressursrik liten randstat tett opptil Russland vĂŠre?
Selv under antakelsen om en favorisert Nato-posisjon og varig amerikansk gunst?
KjĂŠre statsminister, du bĂžr vurdere Ă„ komme lenger fram i skoene og peke ut en tryggest mulig vei inn i en usikker fremtid.
Debatt nyhetsbrev