Herold

– Det er viktig å se ressursene i mennesker, sier Robeena Shenaz, som har ledet Nav i Enebakk i fire måneder når hun tar imot Enebakk Avis til en prat.

– Hvordan har det vært?

– Det har vært veldig fint. Veldig spennende, med mye nytt.

– Hvilke erfaringer har du som er relevant for rollen?

– Jeg jobbet tidligere ved en klinikk i spesialisthelsetjenesten, i TSB (Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser, red.anm.) der jeg var klinikksjef. Før det var jeg fagsjef samme sted, og jeg har jobbet som terapeut der i mange år også. Jeg har også erfaring fra Nav – da Nav ikke var Nav. Da var det sosialkontor, forteller hun.

– Og utdanning?

– Grunnutdanningen min er sosionom. Jeg er klinisk sosionom med videreutdanning i rus og psykisk helse. Så har jeg kompetanse innen økonomi og markedsføringsledelse, og akkurat nå er jeg på siste trinn i en Master i ledelse.

– Så ble det ledig stilling her – hva fikk deg til å søke på den?

– Jeg søkte ikke mange stillinger. Jeg byttet jobb fordi jeg ønsket forandring og en stilling som lot seg bedre kombinere med familielivet.

Robeena kom på intervju her, og møtte fagleder Thomas Findahl i Nav Enebakk, som hjalp henne med parkering. «Her er det hyggelige mennesker!» tenkte hun. Det samme etter møtet med lederne, kommunalsjefen for HOM (helse og mestring) i Enebakk og regiondirektøren i Nav.

– Det bar preg av veldig forståelsesfulle mennesker og godt klima. Det er jeg veldig opptatt av, sier hun.

Fornemmelsen stemte.

– For det er mye å gjøre her. Jeg er linjeleder for både stat og kommune, så det partnerskapet er veldig mye koordinering og bygge broer og få det til å passe sammen. Men jeg opplever at det er veldig mange engasjerte, positive mennesker her. Jeg er blitt veldig godt tatt imot. Så jeg har ikke angret på at jeg byttet jobb. Det har vært bare positivt.

Ressurser og ønsker

– Fra privat til offentlig, mye å gjøre begge steder. Hva er annerledes her?

– Det er flere ressurser å spille på i det offentlige. Delingskulturen står sterkt. Så er Nav Enebakk en del av noe større. Vi er et lite kontor, men Nav er jo veldig stort. Det samme med kommunen, at vi er en del av noe større.

– Jeg opplever veldig positiv kultur i kommunen også. Samarbeidsvilje og engasjement. Jeg tenker at samfunnet, som det står i dag, er i litt oppoverbakke. Det er lange køer over alt. Det kreves at vi samarbeider, og jeg ser optimistisk på det. Jeg ser at både kommunen og arbeidsgivere og frivillige og Nav – vi har samme ønsker. Forskjellige måter å jobbe på, men vi ønsker det samme. Det synes jeg er veldig bra.

– Hva er de største utfordringene du ser her?

– Det er de samme som du ser ute i samfunnet. Det er både de som er utenfor samfunnet, det er integrering, vi har få folk i jobb samtidig som vi har folk som ikke kommer seg i jobb. Der er ikke Nav Enebakk noe annerledes enn andre. Vi står veldig likt med de andre kommunene, samtidig som vi alltid har for få ressurser. Akkurat nå er det mye som skjer, mange nye spennende prosjekter som settes i gang. Det er gøy å få være med i denne utviklingen. Så jeg føler at jeg kom til riktig tid, sier hun og ler.

– Gøy å gå på jobb?

– Det er kjempegøy. Det var gøy og givende å være klinikksjef også. Jeg trives med å ha utfordringer, og få til endringer sammen med folkene mine.

Være tydelig

– Hva slags leder vil du være?

– Jeg er nok en veldig tydelig leder. Det er viktig for meg, og å være en lagspiller, bygge broer mellom de forskjellige teamene vi har her samt bruke ressursene vi er tildelt best mulig. Få dette til å fungere sammen, både internt og eksternt.

– Ulike team?

– Ja, Nav har veldig mange ulike oppgaver. Oppdraget vårt er veldig stort. Så kommer det nye systemer, prosjekter vi må være med i, og det er viktig at Nav Enebakk ikke henger etter.

– Vi kan ikke gå glipp av ressurser. Alle er ute etter flere midler og ressurser og flere stillinger. For å være med på det og få dette til tenker jeg at den viktigste jobben min er å hjelpe mine ansatte å prioritere. Å prioritere er samtidig å prioritere bort noe, minner hun om.

– Hvor mange er dere her?

– Vi er 21 medarbeidere, og vi ser på muligheten for å få flere prosjektstillinger.

– Nå vil regjeringen ha en gjennomgang av hele Nav, hva tenker du om det?

– Jeg tenker det er alltid bra å gå gjennom hvordan ting fungerer. Få noen kritiske blikk på hvordan ting er. Det er riktig å gjøre. Se om vi forvalter vårt samfunnsoppdrag på riktig måte.

Ungdommer og flyktninger

– Hvilke spesifikke utfordringer mener du Nav i Enebakk står overfor?

– Enebakk har en befolkningssammensetning hvor det er viktig for kommunen å beholde unge mennesker, at de blir boende her. Der skal vi jobbe sammen med kommunen. Få folk til å trives her, få folk til å komme i tiltak og arbeid.

– Flyktningtjenesten er jo ikke underlagt NAV her i Enebakk, men vi har tett og godt samarbeid med dem. En del flyktninger overføres til NAV etter fem år, hvis de ikke er i jobb eller utdanning. Det handler jo om utenforskap og integrering. De menneskene som kommer til oss, har jo flere utfordringer enn bare jobb. De har hatt et liv bak seg, de har en historie, og det kan være viktig å både gi dem tid, og også satse på dem med tro på at det går an.

– Jeg er veldig imot å gi opp mennesker. Det er å se muligheten, ikke bare begrensningene, sier Robeena.

Så velferden innenfra

– Hvor kommer din familie fra?

– Faren min og moren min kommer fra Pakistan. Jeg var tre år da jeg kom til Norge. Faren min ble alvorlig skadet i en arbeidsulykke da jeg var elleve år, så jeg har sett den offentlige velferdsstaten innenfra.

– Det er kanskje derfor jeg er opptatt av å ikke gi opp mennesker. Det er viktig å se ressursene i mennesker. Selv om jeg ikke er tett på brukerne opplever jeg at likevel, gjennom ledelse, kan jeg påvirke hvordan vi møter våre brukere og våre samarbeidspartnere. Med det medmenneskelige, og møte folk med respekt.

Gode på tiltak

Hun har møtt kirkens diakonale ressursgruppe i Enebakk. De ga Nav-lederen et veldig positivt inntrykk.

Robeena er med i ledergruppen i HOM (helse og mestring) i kommunen, ledergruppen i familiens hus, og i Nav sentralt sitter hun i styringsgruppa i Midt-Viken

– Det virker som, i hvert fall i HOM-gruppa og ledergruppen i Familiens hus, folk er veldig engasjerte og har lyst til å få til ting. Det skjer mye, og det er morsomt å være en del av. I styringsgruppa i Nav jobber vi med markedsarbeid. Vi har fått ekstra ressurser, som også vi i Enebakk får bruke. Vi i Enebakk er blitt veldig gode på tiltak, og scorer godt der. Nettopp fordi vi har klart å bygge broer så teamene jobber bra sammen, sier hun.

«Bein i nesa»

– Hva gjør du for å lade batteriene?

– Akkurat nå er det veldig mye lesing og master og alt det. Men jeg har stor familie, så jeg bruker mye tid sammen med familie og venner. Det er det som gir meg energi.

– Ingen spesielle aktiviteter du er glad i å drive med?

– Ikke bortsett fra å gå ut og spise og snakke med andre. For noen år siden drev jeg med kampsport. Det var hard trening i mange år, men veldig gøy. Men så skadet jeg meg alvorlig. Så det fikk jeg ikke lov å gjøre lenger. Etter det har jeg roet meg ganske mye ned.

Sammensatt

– Dyktige folk med gode intensjoner – kommer det lite frem at man gjør så godt man kan?

– Sånn er det i psykiatrien og i rusbehandlingen også. Det er mange engasjerte mennesker som vil brukerne godt. Men det er ikke sånn at man bare kan fikse livet til folk. Den erfaringen har jeg med meg fra spesialisthelsetjenesten også, at det tar tid, sier hun.

– En god erfaring nå?

– Ja, og så har jeg forståelse for at ting er veldig sammensatt. Du må ha folk med deg. Det har vært nyttig, og ikke minst de nesten 20 årene som terapeut.

Drivkraften

– Har den første tiden her vært som forventet?

– Ja, men det er veldig mye nye ting som skjer hele tiden. Jeg har veldig respekt for de ansatte. De blir med på alle endringer som kommer, tenker positivt, er engasjerte og har lyst til å få det til. Jeg føler at jeg har dem med meg.

– Hvilke prioriteringer gjelder nå?

– Det er jo ungdommene. Det er vår prioritet nummer én. Så er det langtidsledige. Og flyktninger.

– Så kommer belønningen når dere lykkes med ting?

– Ja, det er jo noe av drivkraften til en leder. Å få til resultater. Sammen med folk. Ingen leder klarer noe alene. Du må jo lede gjennom andre, sier Robeena Shenaz.

Sjekk disse videoene