Herold

Kragerø står midt i en økonomisk krevende tid. Vi er fortsatt på ROBEK, og målet er å være ute innen 2028. Samtidig har kommunestyret, med dagens brokete «tutti-frutti-flertall» – vedtatt en av de mest omfattende planstrategiene vi har hatt på mange år. Planene er mange og tunge:

Dette er helt sentrale styringsverktøy for kommunen. Økonomiplanen forventer at alt dette skal gjennomføres i planperioden.

Likevel foreslår kommunedirektøren ingen økte ressurser til overordnet planarbeid fra 2026.

Og tutti-frutti-flertallet nikker det hele gjennom, uten å stille spørsmål ved realismen.

Det gjør det nødvendig å stille noen klare spørsmål:

FrP foreslår økte planressurser

Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått å styrke planarbeidet, nettopp fordi vi mener det er uansvarlig å vedta store planoppgaver uten at kapasiteten følger med. Det handler om realisme, styring og ansvarlighet.

Det er fullt mulig å prioritere planarbeidet, hvis viljen er der.

Så hva er egentlig planen, kommunedirektør – og tutti-frutti-flertall?

Enten må ambisjonsnivået ned, eller så må ressursene opp.

Dagens forslag gjør ingen av delene.

Derfor spør jeg:

Hvordan skal Kragerø kommune gjennomføre sine egne vedtatte planoppgaver med dagens ressursnivå?

Henriette Fluer VikreGruppeleder FRP

• samfunnsdelen
• kommuneplanens arealdel
• byggegrenser mot sjø
• områdeplan for Fikkjebakke
• revisjon av havnefrontplan
• revisjon av sentrumsplanen
• E18-arbeidet

• boligplan

  1. Hvordan har kommunedirektøren og flertallet sett for seg at disse planene skal gjennomføres uten økt kapasitet? Økonomiplanen sier selv at oppgaver må nedprioriteres eller utsettes. Er det greit for flertallet? Eller har de ikke lest konsekvensene?
  2. Ser kommunedirektøren og flertallet risikoen for byggestans? Stopper arbeidet med arealdelen og byggegrenseplanen opp, kan store deler av kommunen i praksis bli uten grunnlag for byggesaksbehandling. Da står både utbyggere, næringsliv og private i kø uten at kommunen kan svare. Har flertallet vurdert dette, eller satser de på at detaljresultatet «ordner seg»?
  3. Hvordan skal lovpålagte krav og frister holdes? Saksbehandlingstider øker allerede. Med stagnerende ressurser, øker de mer. Hvordan mener flertallet dette styrker kommunen?
  4. Hvor går effektiviseringsgrensen før kvaliteten rakner? Vi snakker om kommunens kjerne i areal- og samfunnsplanlegging. Mener flertallet virkelig at dette kan drives på sparebluss?
  5. Hvordan skal folkevalgte styre utviklingen uten tilstrekkelig planressurser? Kommuneplanen er selve grunnmuren for lokalpolitikken. Uten den har ikke flertallet, eller noen av oss mulighet til å styre utviklingen i Kragerø.