Begge har jobber fra før. Nå satser ekteparet millioner på familieforetak
Plus
Tale (46) og Morten (47) bestemte seg for å satse på bondedrømmen. De investerte millioner, og arbeidslykken har aldri vært større.
Det hele startet litt klisjeaktig. Tale Kolset Eid jobbet på bensinstasjonen, og Morten Eid kom innom for å tanke.
– Jeg jobbet på bensinstasjonen på Steinkjer, og han kjørte dieselbil. Det var litt sånn klisjeaktig. Nå møttes vi sånn, og så ble det slik at jeg kom hit, forteller Tale som kommer fra Sparbu.
Det er over 23 år siden nå. Paret tok over Odden gård ved Ånøya i Melhus kommune i 2002.
I dag har paret sønnene Ludvik på 18 år og Oliver på 20 år. De deler ikke bare hus og hjem, men også et fjøs med 79 store og små personligheter som krever oppmerksomhet døgnet rundt.
Kjendisen kritiserte Marens uttalelser. Nå snakker de ut: – Kroppen min er ikke en babymaskin
Fulgte drømmen
For Tale og Morten startet det med seks-sju kyr i 2015, mest for å kunne drifte jorda på gården. Men gleden av å jobbe med levende vesener ga mersmak. I 2021 bygde de nytt fjøs.
Sist gang gården hadde husdyr var på slutten av 80-tallet, men det har ikke vært melkekyr der siden 70-tallet.
I 2023 tok de det store spranget. De bygde om, investerte millioner og Tale ble melkebonde på heltid, mens Morten sjonglerer fulltidsjobb og bonde.
– Skal du holde på med det her så må du være interessert. Det er 110 prosent interesse for vi må jobbe 24/7. Du sover, men du er alltid på vakt. Det er ikke noe som heter søndag eller mandag. Du må være i fjøset. Du må gjøre jobben, sier Morten.
Paret stortrives med jobben, eller livsstilen, og brenner for landbruket og dyrene.
– Det viktigste er at dyrene har det bra, og at vi føler at vi får det til, forteller Tale.
Stine (32) og Kristin (31) havnet i samme barselgruppe. Nå driver de firma sammen: – Det er et pluss å være to
Et luksusproblem
Etter et drøyt år som melkebønder har de støtt på en uventet utfordring: Kyrne produserer mer melk enn det paret har lov til å levere gjennom kvotesystemet.
– Nå har vi egentlig et luksusproblem. Vi har for mange dyr som produserer for mye melk. Nå må vi begynne å skalere litt ned på melkeproduksjonen, sier Morten.
I fjor var det en større feilmargin på kvoten, men i år er den strammet betraktelig inn. Kvotene fungerer slik at de må kjøpe kvoten for 2027 i år. Dermed kan de ikke kjøpe større kvote for i år.
Ble spontant melhusbygg: – Jeg måtte jobbe litt med meg selv
Dette betyr at de paradoksalt nok må vurdere å selge unna dyr de egentlig har plass til, rett og slett fordi suksessen kom raskere enn de kunne planlegge for.
– Vi må kvitte oss med dyr som vi egentlig kunne ha hatt hvis vi hadde hatt mer kvote, men det koster å kjøpe mer kvote og så er det ikke så mye til salgs heller, sier Tale.
Da paret kjøpte kvoten så betalte de nesten åtte kroner per liter. Nå koster det rundt 13 kroner, ifølge Morten.
– Det har doblet seg nesten bare det året vi har holdt på, sier han.
Friheten i den travle hverdagen
For en utenforstående kan det virke utmattende å aldri ha helt fri. Tale forteller om kalver som skal ha flaske fire ganger i døgnet, og Morten forteller om en natur som aldri tar hensyn til planene dine. Slik som i sommer da det regnet så ofte at Morten fryktet at han ikke kunne slå gresset før det var for sent, men det gikk.
– Mye av det som skjer i fjøset klarer jeg selv, men det er ikke bare det inni fjøset her som skjer i hverdagen. Da er det viktig at vi er to som deler på ansvaret og samarbeider, sier Tale.
Det beste med jobben er friheten, forteller paret.
– Det er en livsstil. Vi bestemmer, og legger opp det slik vi ønsker. Det vi ikke rekker i dag, det må vi ta i morgen, forteller Tale.
– Det er ganske meningsfylt produsere mat. Du føler du gjør noe viktig for resten av samfunnet, sier Morten.
– Det er givende å få til kjøtt og melk til samfunnet, legger Tale til.
REELS: embed alle saker
Mer enn bare melk
Paret har også åpnet en liten gårdsbutikk der de selger kjøtt fra egen produksjon. Kyrne kommer fra de, men kjøttet er behandlet hos en slakter i nærheten før de selger det i gårdsbutikken.
Trine (32) har levd med kroniske smerter daglig i 16 år: – Jeg er blitt god på å late som jeg har det bedre enn jeg egentlig har det
Her får de møte kundene ansikt til ansikt.
– Det er artig at folk får øynene opp for det. Det er artig at flere av de som handler på gårdsbutikken kommer igjen og igjen, sier Morten.
Til tross for tidvis lite søvn, mye papirarbeid og dyre kvotepriser, er de ikke i tvil om at valget de tok i 2023 var riktig.
– Vi kaller det vel litt «kugalskap», smiler Tale.
– Du må brenne for det. Men når du ser at dyra har det bra, og at du produserer noe samfunnet trenger, da kan du legge deg med god samvittighet, sier Morten.