Herold

Statsforvalteren har tatt seg kunsteriske friheter i rovdyrpolitikken til stor frustrasjon for lokalbefolkninga. Nå må noen voksne gripe inn før det blir umulig å drive med beitedyr i Hedmark.

Befolkninga i Østerdalen og østover i Hedmark har reagert med sjokk og vantro på statsforvalterens håndtering av ulvepolitikken. De få sauebøndene som er igjen i Trysil risikerer å gå på en økonomisk storsmell etter skjerping av kravene til gjerding for sau på innmark.

Dette på tross av at bøndene allerede har gjennomført en rekke tiltak og fører tilsyn regelmessig. Disse kravene kommer uten noen form for økonomisk kompensasjon for bøndene.

Man vet ikke om man skal le eller gråte.

Det er ikke bare i Trysil konfliktene står på. Nå er Rendalen blitt innlemmet som en del av ulvesona etter at et «genetisk viktig individ» har vandret inn i kommunen. Dette er bom på selvanviseren fra Statsforvalteren, for å bruke et skiskytterbegrep.

Ole Herman Sveian (Sp) har stilt spørsmål til klima- og miljøministeren om denne såkalte buffersonen. Da får vi se om regjeringen handler eller forholder seg passive i saken. Da får vi svar på om Arbeiderpartiet virkelig bryr seg om næringsliv og folk i distriktet eller ikke.

Det virker tilsynelatende som at Stortingets rovdyrforlik og beiteprioriterte soner ikke betyr noe. Med et pennestrøk flyttes makten fra folkeviljen til et organ som ikke står til ansvar ved valg.

Nå må utviklinga snu, før beitedyr blir utradert fra Hedmark. Vi hadde store ulvedemonstrasjoner før valget i 2021. Med noen år i Senterpartiet i regjering ga disse demonstrasjonene seg, fordi vi aktet å gjøre noe med problemet.

Nå ser vi imidlertid protestene bre om seg på ny, nettopp fordi folkets stemme ikke når inn til rommene der avgjørelsene tas. Stortingets forlik må respekteres!

Det er et politisk valg hvorvidt vi vil ha et landbruk og levende kulturlandskap, artsmangfold og levende bygder. 1/3-del av alle rødlista dyr og planter er avhengig av beitedyrene. Rovdyrene er en trussel mot dette, da de også river i stykker livsgrunnlaget til mange bønder i Hedmark.

Nå må Statsforvalteren ta realitetene innover seg slik at bøndene ikke er de som må gå i strafferunden. Bøndene kan ikke risikere å tape i møtet med skarpe tenner og byråkrater.