Herold

En skeiv, heit is­romanse utgjør min drømme­verden for tiden.

Hei søt­noser!

De siste to ukene har jeg kun vært opptatt av to ting: curling og is­hockey.

Av alle idretts­grenene man kan følge i OL, falt valget i år på herre­curling. Det var så fint å se kamerat­skapet i det norske laget. De samarbeidet så bra og lo i skjegget hvis de curla seg bort, selv når bronse­medaljen sto på spill i semi­finalen.

Is­hockey valgte jeg å nyte på en helt annen måte. For samtidig som OL, kom den mye omtalte hockeyserien «Heated Rivalry» på HBO Max.

Jeg ble hekta, og TV-serien førte meg til bøkene den er basert på. Nå har jeg lært masse gøy om romance-sjangeren. Men viktigere: Mannlig hockey­kjærlighet har fått meg til å tenke på hva slags maskulinitet vi vil ha mer av.

Du får også sju trøstebøker som dere bok­brev­lesere tipset meg om.

Heng med, det blir saftige greier i dag.

Altså, det er pokker ikke lett å være hetero­seksuell kvinne om dagen. Tre av topp­sakene i nyhetene handler om menns mishandling av kvinner.

1. Jeffrey Epstein trafikkerte unge jenter til eget seksuelt misbruk og tilbød dem bort til andre menn, som en vare.
2. Marius Borg Høiby står tiltalt for fire tilfeller av voldtekt, filming uten lov og mis­handling i nære relasjoner.
3. Gisèle Pelicot forteller i sin bok hvordan hun ble dopet ned av sin egen mann i åre­vis og lånt ut til fremmede menn som vold­tok henne, mens ekte­mannen filmet det hele.

Pelicot våknet opp med skader på tennene fordi en mann hadde presset pikken sin så hardt inn i munnen hennes.

Hva feiler det menn som gjør sånt?

Jeg orker bare ikke mer.

Er det sånn at kan hvem som helst av oss få en telefon fra politiet: – Hei, vi tror vi har funnet videoer av deg som blir seksuelt misbrukt, vil du komme til stasjonen og se på det?

Sånt gjør noe med tilliten til menn om dagen. Heldigvis finnes det en trygg havn hvor man kan søke til­flukt fra slike nyheter: «Heated Rivalry».

FACEOFF: Hudson Williams og Connor Storrie som kapteiner for hhv. Montréal Metros og Boston Raiders i «Heated Rivalry».

I går kom siste episode av TV-serien. Det er en fortelling om to unge hockey­spillere som er erke­rivaler på isen, men som innleder et seksuelt forhold.

Etter noen hemmelige treff på diverse hotell­rom innser de at følelsene har utviklet seg til noe mer. Men det nord­amerikanske hockey­miljøet er ikke klar for gaye greier. Og mens Shane Hollander er kanadier, er Ilya Rozanov fra Russ­land, hvor det er farlig å være homo­fil.

Hva har dette i et bok­brev å gjøre, spør du kanskje?

Jo, denne serien er basert på de to første romanene til Rachel Reid. Hun er vokst opp i Nova Scotia i Canada og har vært hockey­fan hele livet.

HOCKEYMOM: Rachel Reid er mor til flere fiktive hockeyspillere i bokserien «Game Changer».

Reid begynte å skrive is­hockey­fortellinger og legge dem ut på nettet, gratis. Etter hvert ble hun så dyktig at et forlag ville publisere bøkene hennes. Den første, «Game Changer», kom ut i 2018 og ble raskt en favoritt blant publikum.

Fra starten av var Reid klar på at hun ville skrive smut, altså at bøkene skulle handle eksplisitt om sex.

Rozanov slid down his body, kissing, sucking, licking, until he reached Shane's cock. He didn't tease any further. He took him into his mouth, and Shane was grateful that they were alone in the building because his moan echoed throughout the sparsely decorated room.

«Heated Rivalry», s. 14

«Game Changer»-serien ble først populær på BookTok. Da TV-serien kom ut 28. november i fjor, bykset bøkene opp på New York Times' best­selger­liste.

De handler alle om homofile hockey­spillere, og er skrevet i den sjangeren som i USA kalles romance.

Ettersom «Heated Rivalry» publiseres ukentlig, har mange av oss blod­fans løpt til bok­handelen for å lese mer om Ilya og Shane mens vi venter på neste episode.

For meg var dette med gay kjærlighet i et hockey­miljø et genialt utgangs­punkt*:*en maskulin, knuffete sport, med flotte kropper under de svære draktene, men hvor de to elskende må møtes i skjul. Gud, så original hun Rachel Reid har vært, tenkte jeg.

Det viste seg at jeg var ignorant.

Et søk på internettet avslører at gay hockey romance er en under­sjanger i seg selv. Det gis ut hundrevis hvert år av det som kalles M/M hockey romance, i tillegg til masse hetero hockey­romanser.

IDEAL: Canadas statsminister, som er tidligere hockeyspiller, får her en jakke fra «Heated Rivalry»-skuespiller Hudson Williams. Mark Carney har hyllet serien offentlig, og han løftes fram i sosiale medier som motsatsen til «grab them by the pussy»-maskuliniteten til sin nabo i sør.

Drit­svært i USA

Romance-businessen der borte er helt hinsides stor.

I 2025 ble det solgt rundt 44 millioner romance-romaner. Det er dobbelt så mye som den nest­mest populære sjangeren, som er krim. Faktisk står romance for cirka to tredjedeler av inntektene fra voksen skjønn­litteratur i USA i dag.

Her til lands har vi mye mindre tradisjon for slike bøker. Ordet romanse brukes ikke på den måten, men her er et par ting som kan være greit å vite om sjanger­kravene:

• Romance og love story er ikke det samme. I en romance er det forelskelsen som er selve plottet, mens en kjærlighets­roman kan handle om noe annet, og ha kjærlighet som tema.
• I romance må det ende godt til slutt, noe som bidrar til sjangerens lave status. I litteratur­hierarkiet er det nemlig slik at en tragisk eller en åpen slutt gir høy status.
• Romance kan ende HEA (Happy Ever After) eller HFN (Happy For Now).
• Samtykke er viktig i romance. Begge parter skal være enig om sexen, selv om den kan være hard­hendt.

Under paraplyen romance finner man mange etablerte under­sjangre, som romantasy, historical romance og dark romance.

Dette er formel­litteratur, med velkjente temaer, som*enemies-to-lovers* og fake dating. Graden av sex i bøkene varierer, og angis ofte med antall chili-emojier på BookTok.

«May I fuck you?» Samtykke er sentralt i «Heated Rivalry». Connor Storrie som Ilya (t.v.) og Hudson Williams som Shane.

Mål­gruppa er kvinner

At homofile menn kan like «Heated Rivalry», er ingen bombe. Fortellinger om kjærlighet menn imellom har tradisjonelt endt tragisk, både i bøker og film, dessverre. Lykkelig slutt i disse fortellingene er sterkt etter­lengtet.

Men visste du at det er voksne, hetero­seksuelle kvinner som er den største mål­gruppa til «Game Changer»-serien?

HOT HOCKEY: Interessen for ishockey har økt etter «Heated Rivalry». VIF Hockey, som jeg fikk låne utstyr og ishall av, er opptatt av å inkludere alle.

Her er fire små teorier for hvorfor det er sånn:

1. Begjærer du manne­kropper, er det dobbelt så bra med to menn som med én. TV-serien dveler ved kroppene til skue­spillerne på en måte vi kvinner ikke er bort­skjemt med ellers.

2. «Heated Rivalry» handler om å hige etter hverandre. Det er så mye som stikker kjepper i hjulene for kjærligheten mellom Shane og Ilya. Sånt bygger opp spenning, som får stor for­løsning til slutt. Dette er en formel for romantisk litteratur som alltid har appellert til kvinner.

3. Som norsk kvinne er det mer realistisk at et forhold begynner med sex og ender med å spise middag og dra på hytte­tur sammen. Vår dating­kultur er annerledes enn den amerikanske, som begynner med å ta en kaffe, så middag, så ligge sammen.

– People come for the sex and stay for the romance, sies det om suksessen til «Heated Rivalry».

Det er sant. Den siste episoden er SÅ romantisk, og jeg gråt av lykke.

Move over, Jane Austen.

4. Den fjerde teorien er mer kompleks. Det handler om identifikasjon og kjønns­roller. At det er to menn som begjærer hverandre og forelsker seg, skaper et nytt rom for kvinnelige lesere.

Dette universet er fritt for stereo­typiske kjønns­konvensjoner og ujevne makt­forhold mellom menn og kvinner. Vi får oppleve menn være ømme og sårbare på en måte vi nesten aldri ser ellers.

Men er det realistisk?

Så kan man innvende: Hvis Rachel Reid hadde skrevet sosial­realistiske bøker, som er det vi er mest vant til her hjemme, hadde det nok ikke gått så bra for de to elskerne. «Game Changer» tilbyr en drømme­verden.

Hittil er det ingen åpent homo­file menn i NHL. Nylig gikk en video viralt som beviste at kjip maskulinitet fortsatt hersker i amerikanske hockey­garderober.

Da både herre- og damelaget til USA vant gull i hockey, ringte Trump bare til herrene for å gratulere. Samtidig kom han med en sexistisk kommentar om dame­laget, som heldigvis utløste kritikk fra mange kanter. Noen av spillerne har senere sagt unnskyld for dårlig oppførsel.

HEMMELIG: Tid til litt sexting med erkerivalen før kamp. Connor Storrie som Ilya Rozanov.

Så: Er det å lese hockey romance å stikke hodet i sanden for verdens realiteter?

Ja – og nei.

Menn som elsker menn risikerer livet i enkelte regimer, og selv i USA og Norge kjemper man mot homo­hat og for­dommer.

Men «Heated Rivalry» viser at endring er mulig. Rachel Reid hadde et bestemt mål for øye da hun begynte på «Game Changer»-serien. Det ligger i bok­seriens navn: Hun ville endre spillets regler. Reid elsker hockey, men hater miljøets dårlige holdninger til skeive folk.

At bøkene hennes ble grunn­laget for årets heteste TV-snakkis, har skapt bevegelse. Enkelte menn står fram på grunn av serien.

STO FRAM: Jesse Kortuem vil hjelpe yngre, homofile menn å være ærlig om legningen sin, selv om de spiller hockey.

Jesse Kortuem fra Minneapolis elsket hockey, men trakk seg som 17-åring fra sin største lidenskap fordi han ikke turte være seg selv. Nå hylles han for sitt mot.

Hockey­romansen skaper bølger også blant heteroseksuelle. Millioner av kvinner som har sett serien eller lest bøkene, etterlyser mer av den fine maskuliniteten fra «Heated Rivalry» – en mann som er øm, sårbar og modig. Og som tar samtykke på alvor.

PS: Normalt anbefaler jeg å lese boka før du ser filmen, men i dette tilfellet er TV-serien bedre. Les heller bøkene etterpå for ekstra info, eller for å bli kjent med andre karakterer.

Lesernes trøste­bok­tips

I forrige bokbrev skrev jeg om konseptet comfort reading,eller trøste­lesing på norsk. Da jeg var syk og nedfor, fant jeg fram til «Harry Potter»-bøkene igjen, et kjent og kjært univers, der det gode seirer til slutt.

Jeg spurte dere hvilke bøker dere griper til for trøste­lesing, og fikk mange fine tips! Mange var enig i at Harry Potter er godt univers å være i, og «Ringenes herre» ble også nevnt som god trøste­litteratur.

Lydbok­opp­lesningene til Stephen Fry står høyt i kurs hos mange, både av «Sherlock Holmes» og «Harry Potter». Såkalt cozy crimevinner over brutale mord når man skal ha trøst.

Her er noen tips som i hvert fall jeg fikk lyst å sjekke ut!

Hold av datoen!

Normalt er vi glad i snakke sammen på tvers av redaksjoner i NRK Kultur. Denne uka unngår jeg kollegaene mine i radioen. Det har vært opptak av Lytternes roman­pris, og jeg er så redd for at noen skal komme i skade for å avsløre hvem som vinner!

Vi fem i fag­juryen er kjempe­spente på hvordan lytter­juryen vil ta imot de seks romanene vi nominerte. Vi synes de alle er veldig gode bøker, så hvert eneste år ser vi på hverandre og sukker:

– Jeg er glad det ikke er vi som må bestemme hvem som skal vinne prisen!

På mandag begynner diskusjonene, som du kan høre på NRK P2 eller i appen NRK Radio.

Jeg synes alltid det spennende å høre hvordan juryen diskuterer seg fram til en vinner, og håper du også har lyst å høre på. :-)

Nå som «Heated Rivalry»-serien er slutt, skal jeg komme til meg selv igjen og finne noen fete bøker å skrive om til neste gang. Eller så tar jeg permisjon fra NRK for å skrive litt norsk smut fra sports­verdenen, hvem vet?

Kommentér

Hva tenker du om hockey romance-sjangeren? Hvis vi skulle fått en romance fra en norsk vinter­idrett, hvilken skulle det vært?