Dette er krigen mellom Israel, USA og Iran
Iran er under angrep fra USA og Israel, og motangrepet er i gang. En storkrig utspiller seg i MidtÞsten, mener ekspertene. Men hvorfor skjer dette nÄ?
I denne saken fÄr du svar pÄ:
- Hvorfor skjer angrepet nÄ?
- Er dette starten pÄ en storkrig?
- Hva vil Israel og USA oppnÄ?
- Hvordan svarer Iran?
- Vil det iranske regimet falle?
- Er USA og Israels angrep folkerettsstridig?
Spenningen i MidtÞsten nÄdde kokepunktet like etter klokken 07 lÞrdag morgen, da de fÞrste meldingene om eksplosjoner i Iran tikket inn.
Et amerikansk-israelsk angrep har ligget i kortene lenge, og nÄ har det skjedd. Iran har svart med missilangrep mot Israel, samt flere amerikanske militÊrbaser i Kuwait, UAE, Qatar og Bahrain.
Men hvorfor velger USA og Israel Ă„ trappe opp konflikten akkurat i dag, og hvor stor er egentlig faren for at situasjonen spinner helt ut av kontroll?
Hvorfor angriper de nÄ?
I tiden fÞr angrepene har USA og Iran vÊrt i flere forhandlingsrunder om Irans atomprogram. USA krever full stans i urananrikningen, av frykt for at et atombevÊpnet Iran vil true Israels eksistens og utlÞse et farlig vÄpenkapplÞp i MidtÞsten.
USA har over tid stilt knallharde krav til Iran om Ă„ stanse atomprogrammet, rakettutviklingen og stĂžtten til regionale militsgrupper.
Statsviter Jo Jakobsen forklarer at et amerikansk og israelsk angrep har ligget i kortene en god stund.
Kartet viser byer i Iran som er truffet i angrepene lĂžrdag formiddag 28. februar. Kartet vil oppdateres etter hvert som flere angrep blir bekreftet.
â Det er to utlĂžsende Ă„rsaker til at angrepet skjer nĂ„. Det fĂžrste er at det iranske regimet er mer svekket nĂ„, enn de har vĂŠrt tidligere.
â Det andre handler om at USA og Israel ikke har tro pĂ„ at Iran kommer til Ă„ gi etter for kravene som gĂ„r pĂ„ bĂ„de atomprogrammet og proxygruppene i omrĂ„det.
Et viktig poeng i forhandlingene er at utviklingen av atomvÄpen ikke bare handler om urananrikning. Eksperter har lenge pÄpekt at Iran er langt unna et operativt atomvÄpensystem.
â Iran vil fremdeles anrike uran for sivile atomkraftverk. USA Ăžnsker at de tar det bort fullstendig. Iran var langt unna operative atomvĂ„pen de siste Ă„rene, og de er det i hvert fall i Ă„r, forklarer Per Erik Solli ved NUPI.
Blir det en ny storkrig i MidtĂžsten?
Dette er ikke fÞrste gangen USA og Israel angriper Iran. I fjor sommer ble tre iranske atomanlegg og flere militÊrbaser bombet under den sÄkalte tolvdagerskrigen.
Den gangen ble konflikten relativt kortvarig, og Iran svarte med et begrenset, varslet angrep mot USAs militĂŠrbase i Doha i Qatar.
Ekspertene er tydelige pÄ at situasjonen er svÊrt annerledes i dag. MidtÞsten-historiker Eirik Kvindesland er tydelig pÄ at krigen allerede utspiller seg.
â FĂžrst og fremst er det viktig Ă„ understreke at dette allerede er en storkrig: Israel og USA har angrepet Iran, som har svart med Ă„ angripe baser i Emiratene, Kuwait, Qatar og Bahrain.
â I fjor sommer sĂ„ vi bare mindre signalangrep fra Iran, sĂ„ dette er i seg selv en enorm eskalering. Det neste spĂžrsmĂ„let er om dette vil utvikle seg til en krig pĂ„ bakkenivĂ„. Det er ikke Israel og USA interesserte i.
Hva er mÄlet med angrepet?
Jakobsen mener dette er et av spÞrsmÄlene det er vanskeligst Ä gi et klart svar pÄ. Han forklarer at utgangspunktet for angrepet er svÊrt ulikt for Israel og USA.
â For Israel er formĂ„let veldig tydelig: Iran utgjĂžr den stĂžrste trusselen i regionen. Det er Ă„penbart at tankegangen til Israel har endret seg. NĂ„ er de bĂ„de mindre tĂ„lmodige og villigere til Ă„ ta risiko.
â USA har ikke det samme klare formĂ„let som Israel. Men vi vet at Israel er veldig viktig for USA, og at de ofte behandler Israels bekymringer som sine egne.
NRKs utenriksredaktĂžr, Sigurd Falkenberg Mikkelsen.
â Men rent konkret begrenser Iran bĂ„de Israel og USA sitt handlingsrom i regionen â de fĂ„r ikke forme MidtĂžsten etter eget bilde.
MidtĂžsten-ekspert Dag Henrik Tuastad pĂ„peker at USA har kommet med motstridende beskjeder. â De snakket fĂžrst om at mĂ„let skulle vĂŠre anriking av uran, og at hvis ikke Iran gikk med pĂ„ USAs krav, ville man gĂ„ til krig. Senere var det snakk om Ă„ sette en stopper for undertrykking av den iranske befolkningen.
Dette har etterlatt det iranske regimet med en fÞlelse av at det er skiftende mÄl, forklarer Tuastad.
â Hvis man fra regimets synspunkt opplever at et av mĂ„lene er regimeskifte, vil de ikke gĂ„ med pĂ„ kravene.
Hvordan svarer Iran?
Knappe to timer etter de fÞrste eksplosjonene i Teheran, var iranske missiler pÄ vei mot Israel og amerikanske baser i MidtÞsten.
Mens iranske myndigheter varsler en «knusende respons» til Reuters, er skadeomfanget fortsatt uoversiktlig. Minst 57 skal vÊre drept ved en jenteskole i iranske Minab.
Bildet, hentet fra en statlig iransk TV-sending, skal vise skolen som ble bombet av Israel og etterlot minst 57 dĂžde.
Eksperter peker pÄ at Iran vil fortsette Ä svare med flere ballistiske missiler, i tillegg til maritime angrep og mulig minelegging av viktige farvann.
Iran kan ogsÄ forsÞke Ä stenge Hormuzstredet, der en femtedel av verdens olje passerer. Flere oljeselskaper har lÞrdag valgt Ä stanse transporten via stredet.
Et slikt grep utgjĂžr imidlertid en enorm risiko for Iran, ettersom en blokade vil ramme verdensĂžkonomien og langt flere land enn bare USA.
Hormuzstredet er den viktigste ruta for olje fra MidtĂžsten. Under tolvdagerskrigen sommeren 2025 truet Iran med blokade av stredet, men det skjedde aldri.
Mye avhenger av om Iran tar i bruk de ulike allierte i regionen, deriblant Houthi-bevegelsen, Hizbollah og proxygruppene i Irak.
â Det er svĂŠrt usikkert hvor god kontroll de ulike militsene egentlig har. Flere av dem har blitt svekket de siste Ă„rene, forklarer Kvindesland.
â Houthi-militsen har allerede erklĂŠrt at de vil gjenoppta angrep mot Israel for Ă„ stĂžtte Iran. Men dette Ăžyeblikket vil avslĂžre hvor mye de egentlig har Ă„ slĂ„ tilbake med, legger han til.
Kvindesland trekker frem de sjiamuslimske militsene i Irak som de viktigste ressursene for Iran.
â De fĂ„r mest iransk stĂžtte, og er i tillegg tettest pĂ„ de amerikanske basene.
Eksplosjoner rammet hovedstaden i Iran tidlig lĂžrdag morgen.
Blir det regimeendring i Iran?
â USA og Israel er veldig tydelige pĂ„ at mĂ„let er regimeendring. Donald Trump og Benjamin Netanyahu oppfordrer folket i Iran til Ă„ ta til gatene for Ă„ styrte regimet, konstaterer Kvindesland.
Han er tydelig pÄ at angrepet ikke bunner i et Þnske om Ä avvikle atomprogrammet til Iran.
â Utenriksministeren i Oman, som er forhandlingslandet mellom partene, har allerede sagt at Iran gikk med pĂ„ kravene om Ă„ avvikle atomprogrammet. Det var i realiteten en avtale pĂ„ plass.
Bildet viser iranske demonstranter som tok til gatene i Teheran i protest mot regimet 9. januar.
For Kvindesland er det ikke tvil om at det endelige mÄlet er Ä styrte regimet. Men om det faktisk vil skje, er langt mer usikkert.
â Det avhenger helt av hva befolkningen i Iran gjĂžr. Og det er viktig Ă„ pĂ„peke at Israels mĂ„l ikke er et demokratisk styrt Iran â de Ăžnsker et svekket og kaotisk Iran som ikke utgjĂžr en trussel for dem.
Folk inspiserer skadene etter de israelske og amerikanske angrepene mot Irans hovedstad Teheran lÞrdag. Bildet er hentet fra en video publisert i sosiale medier, som er faktasjekket og verifisert av nyhetsbyrÄet AFP.
Tuastad understreker at angrepet vil ramme befolkningen i Iran svĂŠrt hardt: Sikkerhetsapparatet i landet er sterkt, og ledelsen ser ikke ut til Ă„ vĂŠre splittet.
â Da er det en oppskrift pĂ„ kaos, ikke pĂ„ regimeskifte. Og i hvert fall ikke bedre menneskerettigheter eller demokratisering, de vil slĂ„ knallhardt ned pĂ„ sin egen befolkning, sier MidtĂžsten-forskeren.
Har USA og Israel lov til Ă„ angripe?
â Dette er ikke i trĂ„d med folkeretten, sier utenriksminister Espen Barth Eide etter USA og Israels angrep pĂ„ Iran.
Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit forklarer at Israel og USA begrunner angrepet i «preventivt selvforsvar». Det vil si at de slÄr til fÞrst for Ä hindre et fremtidig angrep fra Iran.
â Under FN-pakten artikkel 51, er dette forbudt. Du kan ikke angripe noen andre fĂžr de i det hele tatt har skaffet vĂ„pnene du er redd for at de skal angripe deg med, understreker Hellestveit.
Men nĂ„r det gjelder frykten for masseĂždeleggelsesvĂ„pen â sĂŠrlig atomvĂ„pen â er det ikke like entydig.
â Det finnes et unntak i folkeretten, og det omhandler situasjoner hvor man skal hindre aggressive stater som bruker uakseptabel militĂŠrmakt mot andre stater i Ă„ anskaffe atomvĂ„pen. Det er argumentet Trump fremlegger.
â Men den doktrinen er svĂŠrt kontroversiell, og det er stort sett atomvĂ„penmaktene som pĂ„beroper seg denne retten.
â SĂ„ dette angrepet bryter ikke med folkeretten?
â Jo, det kan det absolutt gjĂžre, men det er en uenighet i tolkningen blant statene i verden. Iran sine allierte, og trolig ogsĂ„ Kina, er trolig denne gang bekymret for at regelen om preventivt selvforsvar misbrukes for Ă„ svekke deres bĂ„nd til Iran. Men USAs allierte stormakter vil nok mene at dette er innenfor det snevre unntaket som tillater preventive angrep.
Interessert i mer utenriksstoff om dette? HĂžr podkasten: