Herold

Ei iransk kvinne NRK har snakka med, seier ho blir verande i Teheran, men familiar flyktar frå byen.

Natt til laurdag starta Israel og USA eit koordinert angrep på Iran, ifølge fleire internasjonale medium.

I hovudstaden Teheran vakna innbyggarar til eksplosjonar.

– Vi ventar berre på kva som kjem til å skje vidare, seier ei kvinne i Teheran til NRK.

Familien har spreidd seg

Ho fortel at hennar familie no forlèt Teheran i frykt for ei opptrapping.

– Mor mi har reist sørover. Andre har reiste nordover i går, slik at barna skulle sleppe å bli uroa av lydane.

Iranarar står i kø for å fylle drivstoff ved ein bensinstasjon i Teheran etter angrepa frå Israel og USA.

Sjølv blir ho verande.

– Vi som ikkje har barn, vi blir verande og krevje rettferd for dei vi har mista, dei som ofra livet sitt utan nokon gong å få oppleve livet fullt ut.

Ho legg til:

– Vi ventar berre på å kunne gå ut i gatene og på at det ein dag skal bli trygt nok til å protestere.

Kvifor angrip USA og Israel, Iran? Les her.

Ustabil kommunikasjon

Angrepa mot Iran starta litt etter klokka 01.00 natt til laurdag i Washington D.C., ifølge amerikanske medium.

Fleire iranske byar er ramma, melder BBC.

I tillegg til den iranske hovudstaden Teheran er fleire andre byar også angripne.

Samstundes melder ein lokal journalist at kommunikasjonen i byen er ustabil.

– Fasttelefonlinjene i Teheran er nede, og berre mobilnettet har sporadisk dekning, seier vedkommande til New York Times.

Ein talsperson for Irans helsedepartement seier naudetatane er sette i beredskap etter angrepa, ifølge avisa.

– Ambulansar er sende ut til sentrale delar av Teheran, og sjukehusa er i beredskap, seier Hossein Kermanpour til det statlege nyheitsbyrået IRNA.

Talet på skadde er enno ikkje kunngjorde.

Følg fleire nyheiter om krigen:

Diplomatiske forsøk har ikkje ført fram

Parallelt har diplomatiske forsøk på å dempe konflikten gått føre seg.

Omans utanriksminister, Badr Albusaidi, som har mekla mellom Iran og USA, reiste til Washington fredag for å argumentere for at det var framgang i samtalane.

Ifølge Albusaidi hadde Teheran gått med på aldri å lagre anrika uran, noko han meinte gjorde striden om sjølve anrikingsnivået mindre sentral, melder The New York Times.

Omans utanriksminister Badr Albusaidi saman med Jared Kushner og USAs spesialutsending Steve Witkoff under samtalar om Irans atomprogram i Sveits tidlegare i februar.

Iran har avviste å diskutere andre amerikanske krav, mellom anna om å avslutte all urananriking, avgrense rekkevidda på ballistiske missil og stanse støtta til regionale allierte som Hamas, Hizbollah og Houthiane.

Israel har mest sannsynleg eit eige atomvåpenprogram, ifølge Center for Arms Control and Non-Proliferation.

Det ikkje er underlagt kontroll frå Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), og landet har verken stadfesta eller nekta for det.

Trump med oppmoding til iranarar

I ein førehandsinnspelt tale oppmoda USAs president Donald Trump iranarane til å ta makta i eige land etter at militæroperasjonen er gjennomført.

– Ta tilbake kontrollen over styresmaktene dykkar, sa Trump.

– Dette er truleg den einaste sjansen de får på fleire generasjonar. I mange år har de bedt USA om hjelp, utan å få det. Ingen president har vore villig til å gjere det eg er villig til å gjere i kveld.

USAs president Donald Trump heldt ei tale for å oppmode iranarar.

Dette er andre gong USA har gått til angrep på Iran medan Trump er president.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu stadfesta samstundes at Israel og USA stod bak ein felles «operasjon» mot Iran.

– Det kan skape vilkår som gjer det mogleg for det modige iranske folket å ta si eiga framtid i eigne hender, seier han.

Det israelske forsvaret opplyser samstundes at dei har registrert ballistiske missil skotne frå Iran mot Israel.

Fryktar humanitær krise

Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, åtvarar om at situasjonen raskt kan utvikle seg til ei alvorleg humanitær krise.

– Dette kan utløyse ei stor humanitær krise. Den økonomiske situasjonen i Iran er allereie desperat etter mange år med sanksjonar, seier Johansen.

Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Han peikar på at misnøya i befolkninga har vore aukande over tid.

– Mange slit med å få endane til å møtast, og vi har sett omfattande protestar dei siste åra. Ei militær opptrapping kan forverre situasjonen dramatisk, seier Johansen.

Lytt til utanrikspodkasten til NRK: