Herold

Kongen er snart den eneste som står over støyen. Når Harald dør mister vi ikke bare en konge.

Hver gang kongen blir syk rykker det til i nasjonen. For det kommer en dag da Harald blir borte.

I det siste har det vært mye, også i kongehuset. Over 400 rojale e-poster og SMS-er ligger i Epstein-filene. Vi ser sprøyt om medaljonger, en alvorlig rettssak og en oppslutning som ikke går i taket.

Flere sier monarkiet er i krise.

Det tror jeg ikke noe på.

Tap

Se bare her: Konstitusjonelle monarkier er blant verdens mest demokratiske, rike og stabile land. Sjekk Belgia, Nederland, Danmark, Norge, Sverige og Storbritannia.

De har en monark som er nøytralt samlingspunkt hevet over politiske endringer og skiftende vinder.

Alternativet er en politisk utpekt president, plukket herfra eller derfra.

Tror virkelig noen hun eller han ville nådd kong Harald til anklene?

Hvem skulle det være?

Sylvi Listhaug, Herman Friele eller Therese Johaug? En størrelse i næringslivet? Ung eller gammel? En samfunnstopp eller populær influenser som samler hopetall av følgere?

Jeg tuller ikke, og Thorbjørn Jagland ville inntil nylig vært et opplagt alternativ.

Makt

Ingen ville bli likt av folket som kong Harald gjør. Vi er mildt sagt en broket gjeng, og derfor må vi holde fast ved det som er igjen av noe som samler oss.

Jeg tror ikke vi er klar over hvor stort tapet blir den dagen kong Harald forlater oss.

Hvor lenge får vi beholde ham?

Han er 89 år. Som når din egen mor eller bestefar dør, er det i ettertid du merker at tap kan være større enn du kan forestille deg. Hva det koster å miste.

Kong Harald har ikke prestert noe for å havne i rollen, har ikke vunnet en konkurranse. Han er ikke et overhode på åremål eller stammer fra motsetninger eller særinteresser.

Kong Harald er leder uten makt, men har noe folk med makt bare kan drømme om.

Jo, vi har skikonger, fotballprinser og partidronninger. Baroner i næringslivet og Instagram-prinsesser.

Noen ser opp til disse, i større eller mindre grupperinger. Men de er mest opptatt av egne interessefelt.

Hvis vi faktisk har noe som forener oss og binder landet sammen, er det en 1.000 år lang linje som har vart i tykt og tynt – og et samlende menneske med de personlige egenskapene som kong Harald har.

For det er litt rollen, men mest karakteren og væremåten som gir ham så fin slagkraft.

Kong Harald har klokskap og troverdighet. Han er folkelig, ikke fordi han prøver å være det.

En støyt

Jeg husker fortsatt at det gjorde inntrykk, og jeg er garantert ikke alene:

På det mørkeste sto kongen i Oslo Spektrum og talte til nasjonen fire uker etter terroren på Utøya.

«Som far, bestefar og ektefelle, kan jeg bare ane noe av deres smerte. Som landets konge, føler jeg med hver og en av dere …»

Så brast det for ham.

Vi ser folkets samlende mann som lar tårene strømme med sitt folk, han viser seg genuint medfølende. Det er ikke alle stater forunt.

Fortell meg hvilken som helst nåværende president eller leder i verden som ikke er mer opptatt av politikk, økonomi, eller som ønsker seg godt ettermæle, kanskje Nobels fredspris.

Harald står med oss, ikke over oss.

Tro på

Det er vanskelig ikke å ha sans for den fine fyren.

Få bærer så mye trygghet og samlende funksjon på sine krykker.

Dessuten står hans sønn og slekters gang klar til å løfte oss videre.

Derfor tåler kongehuset en støyt og fem, også i egne rekker.

Historien er klinkende klar: Det skal mer til enn krig, svake knær og kriser for å velte tronen.

Når kong Harald snakker om kjærlighet blant kjønn og identitet i alle varianter, og respekt for folk i alle retninger, gjør han det ikke for å sanke stemmer.

Han gjør det fordi hvert enkeltmenneske trenger å bli sett, trenger vern og fordi det er alles ansvar å følge et moralsk kompass. Være snille, kort sagt.

Kongen er også bare et menneske. Men når verden er urolig, kriger og pandemier raser, når ensomhet og utenforskap brer om seg, når sosiale medier gjør at en ikke lenger vet hva en skal tro på eller ha håp om, da trer kong Harald fram som en person vi kan holde fast ved.

Langt fra alle har folk i livet de vet bryr seg om dem. Men kongen er der, og vi har ham ennå.

Hver og en av oss.

Han er helt konge.

Han er din konge.