Trumps dilemma: - Kan gå tom
Mens Trump-administrasjonen vurderer militæraksjon mot Iran, diskuterer rådgivere hvordan et angrep best kan gjennomføres.
Kort fortalt
- Flere av Trumps rådgivere ønsker at Israel skal angripe Iran først.
- Et israelsk angrep kan gjøre det lettere å få støtte fra amerikanske velgere for en militæraksjon.
- USA vurderer risikoen for å tømme ammunisjonslagrene og tap av amerikanske liv.
- Ekspert forklarer hvilke våpen USA kan gå tomme for.
- Trump-administrasjonen diskuterer hvordan et angrep kan oppfattes politisk i USA.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.
Ifølge personer tett på diskusjonene, ønsker flere av president Donald Trumps rådgivere at Israel skal angripe Iran på egen hånd først. Det skriver Politico, som siterer to høytstående, anonyme kilder.
Tanken er at et israelsk angrep vil få Iran til å slå tilbake, noe som vil gjøre det lettere å få støtte fra amerikanske velgere for en amerikansk militæraksjon.
Meningsmålinger viser at amerikanere, spesielt republikanere, støtter regimeendring i Iran, men er uvillige til å risikere amerikanske liv for å oppnå det.
Felles operasjon
Det mest sannsynlige scenarioet er likevel en felles amerikansk-israelsk operasjon, ifølge Politicos kilder.
Fredag kveld sa Trump at han ikke har bestemt seg for om USA skal angripe Iran eller ikke.
- Vi får se hva som skjer. Jeg vil ikke, men av og til må man, sa Trump.
Samtidig fortsetter atomforhandlingene mellom USA og Iran i Genève. Oman mekler mellom partene.
Våpenlagre
Administrasjonen vurderer flere faktorer, blant annet risikoen for å tømme amerikanske ammunisjonslagrene, skriver Politico. Det kan gjøre USA sårbare for muligheten til å slå tilbake i andre situasjoner, for eksempel dersom Kina går til angrep på Taiwan.
USAs forsvarssjef Dan Caine advarte også nylig president Donald Trump og hans rådgivere om risikoene ved militær aksjon mot Iran. Ifølge Axios og Washington Post advarte Caine blant annet mot faren for å bli trukket inn i en langvarig konflikt. Washington Post skriver også at han pekte på mangel på sentrale våpensystemer og begrenset støtte fra allierte som betydelige risikofaktorer, skriver NTB.
USA har sendt to hangarskip og flere titalls jagerfly til regionen - den største samlingen av amerikanske styrker i området siden invasjonen av Irak i 2003.
Verdens største hangarskip, USS «Gerald R. Ford», befant seg fredag utenfor kysten av Israel. Fra før av er USS «Abraham Lincoln» på plass i Arabiahavet
Trump har understreket at USA både er «klare, villige og i stand til å angripe» Iran dersom ikke myndighetene i Teheran går med på en atomavtale. Iran sier at de vil svare med å angripe amerikanske militærbaser i Midtøsten dersom USA gjør alvor av trusselen.
Kan gå tomme
Dagbladet har spurt kommandørkaptein og hovedlærer ved Forsvarets stabsskole, Thomas Slensvik, om hvordan knappe våpenlagre kan påvirke USAs beslutning.
- Hva USA kan gå tom for avhenger av både hva de velger å angripe og hva de i neste runde må forsvare seg mot, sier Slensvik til Dagbladet.
- Det er typisk to kategorier våpen de er mest bekymret for. Det første er presisjonsvåpen for angrep, som langtrekkende missiler som Tomahawk og JASSM (Joint air to surface standoff missile), det andre er avanserte luftforsvarsmissiler dersom Iran velger å angripe amerikanske baser. Det gjelder typisk Patriot-missiler, men også THAAD og SM3, fortsetter han.
Luftvernsystemet Patriot har blitt svært ettertraktet etter at Russland gikk til fullskalainvasjon av Ukraina for fire år siden.
- Dette er våpen som har hatt en relativ lav produksjon og som har blitt benyttet både i Ukraina (Patriot) og i forrige krig mellom Iran og Israel. Slik det er nå klarer man ikke å produsere like fort som man har benyttet de og lagrene tømmes, forklarer Slensvik.
Dødstall
En annen faktor i vurderingen av hvorvidt USA skal gå til angrep, bekymringen for tap av amerikanske menneskeliv.
- Alle operasjoner har en fare for tap av liv. Likevel er det en lengre konflikt der man forsøker å styrte regimet i Iran som har størst risiko, sier Slensvik.
- Et slikt forsøk vil sannsynligvis medføre at Iran vi forsøke å angripe en rekke mål i regionen som de tidligere har vært tilbakeholdne med å angripe, som for eksempel amerikanske baser i nabolandene og sivil skipsfart. For å svekke regimet i tilstrekkelig grad uten å gjennomføre en bakkeoperasjon, må man sannsynligvis ødelegge en rekke både sentrale og lokale institusjoner som støtter regimet, mener Slensvik.
- Dette vil i seg selv medføre større tap, men det vil også gjøre sivilbefolkning mer utsatt da mange slike mål ligger sentralt i byer, fortsetter kommandørkapteinen.
Fredag kveld norsk tid gjentok USAs utenriksminister Marco Rubio at alle amerikanske borgere bør forlate Iran umiddelbart. Han understreket at ingen amerikanske borgere bør reise til Iran under noen omstendighet. Tidligere fredag varslet Storbritannia at de henter hjem sine ansatte fra ambassaden i Teheran på grunn av sikkerhetssituasjonen.
- Politisk sjansespill
- Trump har gått til valg på å stoppe «never-ending-wars» og dette sitter dypt i mange deler av velgerskaren. Det er derfor trolig at de diskuterer hvordan dette kan oppfattes politisk i USA og hvordan det skal aksepteres lettest, sier Slensvik.
Han mener at dette er grunnen til at USA kan ønske seg at Israel angriper Iran først.
- Når det er sagt så har USA og Iran et langt og anstrengt forhold, så det er ikke mange i USA som er imot å straffe Iran.
Israel ser fortsatt på Iran som en eksistensiell trussel som kun ble svekket da Israel og USA samlet gikk til angrep under den såkalte tolvdagerskrigen i fjor. Samtidig har Iran forberedt seg på krig siden israelske og amerikanske styrker angrep landets atomanlegg.
- Slik sett kan det godt tenkes at USA vil ønske å sette et så stort som mulig israelsk flagg på operasjonen. Hvor akseptert et amerikansk angrep på Iran vil bli i USA, avhenger nok av størrelsen og utfallet på angrepene. Det er med andre ord litt politisk sjansespill, avslutter Slensvik.