- En veldig tøff tid
Kaveh Rashidi og kona Aina Haugaards største ønske var å få barn. Problemet var bare at hun ikke ble gravid. Nå, over sju år seinere, har de tre barn under seks år - og har skrevet bok om småbarnslivet.
- Det var en veldig tøff tid, sier Aina Haugaard til Dagbladet bok.
Hun snakker om da hun og samboer Kaveh Rashidi prøvde å få barn, og det ikke gikk.
- Vi prøvde ganske lenge før vi innså at vi måtte oppsøke hjelp for å få det til. Da vi fikk relativt gode prognoser på at det skulle gå, tenkte jeg at dette skal vi klare å stå i. Men Kaveh er litt mer emosjonell enn meg, så han tok det tyngre, sier hun, og snur seg til ektemannen som står og vasker etter middagen tvers over rommet:
- Eller hva vil du si, Kaveh?
- Ønsket var stort, og behovet er mettet, svarer han, og ler.
- Måtte ta et aktivt valg
Dagbladet bok møter ekteparet og barna deres en mandags ettermiddag i februar, hjemme hos dem på Tåsen i Oslo.
Parets eldste sønn, som blir seks år i mai, har akkurat kommet hjem fra barnehagen. Jenta på tre år har vært hjemme i dag på grunn av forkjølelse, sammen med Aina som er i permisjon med yngstebror på ett år.
Det er fiskepinner, fiskekaker, grønnsaker og nudler til middag - eldstesønnen fikk velge menyen.
- For dere ville ha tre barn, selv om dere måtte få hjelp?
- Jeg hadde veldig lyst på tre barn. Men så måtte det litt overtaling til for å få med Kaveh, sier Haugaard.
- Vi måtte ta et aktivt valg om vi skulle ha flere barn, om vi skulle la embryoene destrueres eller om vi skulle bruke dem. Det syns jeg var vanskelig, at det «ikke bare skjedde». Så vi brukte mye tid på å diskutere det. Da vi hadde to-tre uker der de to eldste barna var friske og alt gikk på skinner, tenkte vi «nå kjører vi på», fortsetter hun og ler.
- Mye hemmelighold
Ettermiddags-situasjonen på Tåsen er gjenkjennelig for undertegnede, som også har tre barn i nesten samme alder.
Det er like mye mat oppå bordet som under, barna går til og fra og henter leker og prater og tuller, og yngstemann vil helst sitte på bordet mens han spiser.
- Jeg syns dette er en suksessmiddag. Alle barna har spist fisk, og de har vært sammen med oss. Da er jeg fornøyd, sier Kaveh.
Han er lege og forfatter, og er kjent for mange gjennom podkasten og avisspalten han har i Aftenposten. Kona Aina jobber til vanlig som jordmor på helsestasjon.
Da paret en kveld etter å ha lagt barna satt og snakket om barna, som de alltid gjør, kom de på en idé: Hvorfor ikke skrive en bok om det?
Resultatet har blitt til boka «Kaostid - en overlevelsesguide til småbarnsårene».
- 99 prosent av livet mitt handler om familie, så det føltes veldig naturlig å skrive om det. Jeg gjør ikke så mye annet på fritida enn å være sammen med familien min, og på jobb handler det veldig mye om familierelaterte sykdommer. Min pasientliste har et aldersnitt på 32 år, sier Rashidi.
- Det er skrevet mye om småbarnsliv tidligere - hvorfor trenger man akkurat denne boka?
- Mange har veldig høye krav til hvordan småbarnslivet skal være, eller hvordan de ser for seg at det skal være. Når man da blir møtt med virkeligheten så blir man skuffa, sier Rashidi, og fortsetter:
- Det er mye hemmelighold rundt hvordan familier har det, og hvordan vi oppdrar barna våre. Hvis folk hadde sett hvordan det egentlig er, så hadde kanskje presset vært mindre. Det håper vi å kunne bidra til.
- Gjør masse feil
For Aina og Kaveh er ikke redde for å vise fram familielivet, både det positive ved det, og det negative. Som at de slet med å få barn, og at eldstemann ikke ville sove da han var baby.
- Det er naturlig å dele hva vi sliter med, siden vi er midt oppi det vi også. Vi gjør masse feil hele tida, ting skjærer seg ofte, men så prøver vi igjen i morgen og prøver å ikke ta det så tungt, sier Rashidi.
- Hva er deres tre beste tips for å få småbarnslivet til å fungere?
- Stol på deg selv. Akseptér. Og logg av, sier han.
- Hvis man for 30 år siden var bekymret for språkutviklingen til barnet sitt, så ringte man kanskje foreldrene sine som mest sannsynlig sa «slapp av, det kommer til å gå bra». Det første man gjør i dag er å google det, og så får man opp en million forskjellige tips og råd. Vi har forsøkt å samle det du trenger å vite, samtidig som vi håper at det kan få folk til å slappe litt mer av, fortsetter han, samtidig som han spiller Pokémon-brettspill med eldstesønnen.
- Når fikk dere egentlig tid til å skrive denne boka?
- Godt spørsmål, sier Aina og ler.
- Vi skrev mye i sommer, etter leggetid. Og så er jeg jo sammen med Norges mest effektive mann også, da. Hvert lille sted hvor han kan presse inn litt jobb, så får han det til, fortsetter hun.
- Man blir ganske effektiv når man har tre barn, sier Rashidi.
Kaveh og Ainas beste tips til å overleve småbarnsperioden:
- Pust først, handle etterpå. Ett dypt åndedrag kan endre hele situasjonen.
- Barn trenger rytme, ikke perfekte rutiner. Hold dagsrammen enkel.
- Søvn er fundamentet for familien. Prioriter det. Del nattevakten i skift.
- Bruk skjerm når det er høy kvalitet og samvær. Start med deg selv.
- La måltidene styres av appetitt og glede, ikke klokka eller restriksjoner.
- Møt følelsen, før du retter på oppførselen. Validering gir trygghet.
- Bruk «3-trinns overgang»: Gi forvarsel - Gi valg - Gjør handlign
- Ikke tenk at du skal forme barnet. Du skal bare hjelpe hen til å forme seg selv.
- Si ja til hjelp. Det er modent å delegere, ikke en svakhet. Spør om det også!
- Din egen ladetid er barnets sikkerhetsbelte. Små pauser teller.
- Snakk med partneren som om barnet lytter. Det gjør det.
- 10-12 forkjølelser årlig er normalt. Hold ut, det går over.
- Velg ett pålitelig kunnskapssted, og skru ned informasjonsstøyen.
- Ros innsats, ikke resultat. Det bygger robust mestringsro.
- Veldig små gester i parforholdet er viktigere enn de store.
- «Godt nok» er målet. Perfeksjonisme stjeler energi.
- Ha en nødkurv klar på alle utflukter: snacks, vann, plaster og en humørredder.
- På krevende dager: Behold rytmen, senk ambisjonsnivået, snakk med partneren.
- Det viktigste barnet trenger, er en trygg voksen som tåler følelsene deres.
Laget av Kaveh og Aina - basert på boken Kaostid. Del gjerne med en venn som trenger en påminnelse om at hen er mer enn god nok.