Godt nok er målet, fastslår samboerparet Rashidi og Haugaard i denne nyttige boka.

«Etter min mening er en av de beste dagene i småbarnsperioden den dagen ditt siste barn går ut av barnehagen. For oss skjedde det før ferien i 2005, og jeg husker fortsatt gleden jeg hadde ved å legge en epoke bak meg. Jeg fikk tilsvarende gode følelser da familien kunne legge barneskole, ungdomsskole og videregående skole bak seg.»

Sitatet er hentet fra Sindre Finnes` selvbiografi «Ved Ernas side» (2022) - og det var det første som falt meg inn da jeg leste innledningen til «Kaostid». Jeg husker Finnes´ råd så godt, fordi jeg syntes det var så trist - ja nesten litt skremmende - at foreldres «godfølelse» først utløses når barna er voksne.

Det ligger i kortene at Sindre - og Erna i den grad hun var hjemme - må ha hatt noen kaotiske år da barna var små. Det er selvsagt for sent nå, men de ville hatt godt av å lese ekteparet Rashidi og Haugaards «Kaostid». Her kommer de med tips og råd om hvordan gjøre småbarnstida til noe annet enn et heseblesende ork.

Kaostid

Kaveh Rashidi og Aina Haugaard

Sakprosa

«Nyansert og nedpå»

Forteller om eget liv

Rashidi er lege, Haugaard er jordmor. De to prøvde lenge å få barn uten hell. De forteller om håp og sorg og til slutt hjelp gjennom prøverør. Nå har de tre egne barn under seks år. Forfatterne har med andre ord både den faglige og den praktiske tyngden for å skrive denne boka. Hvordan de har fått tid til det, er en annen sak.

De forteller om en hektisk hverdag med jobb, søskenkrangling, kaotiske morgener. Om det eldste barnet som hadde søvnproblemer – som igjen førte til søvnmangel hos mor eller far. Om masete ferier, forsøkene på å holde tilbake skjermbruk, frokoster som bare blir søl og middager som aldri blir som planlagt.

Mye er kjent fra før. Det handler om søvn og leggerutiner, om mat og ernæring, skjermtid, sykdom, ferier, søskendynamikk - og endelig en snutt om hvordan ta vare på foreldrenes kjærlighet til hverandre. Ved siden av egne fortellinger viser de til forskning, fakta, biologi, forskjellen på arv og miljø. De drar også kulturelle og historiske paralleller. Om samsoving blant annet, som er langt vanligere i Asia - der søvnproblematikk blant barn ikke er et så stort problem som i Vesten.

Det befriende med boka er hvor avslappet den er. Det handler gjennomgående om råd for å finne en gyllen middelvei. Barn tåler for eksempel godt å spise lite en periode, og de er ganske selvregulerende når det gjelder søvn. Søskenkrangling kan være sunt. Først og fremst er barn svært ulike. Her viser de til historier fra deres egen hverdag - der den eldste sønnen er langt mer engstelig enn de yngre.

Nyansert og nedpå

Nå er det nok av slike bøker på markedet, og det er mulig denne ikke skiller seg nevneverdig fra de andre. Men jeg liker boka fordi den er nyansert og nedpå, og gjenkjenner nøkternheten til Kaveh Rashidis «Kanskje du er frisk» (2020). Også den ment for å få oss til å slappe mer av - der han advarer mot sykeliggjøring, diagnoser og medisiner.

Det samme gjør forfatterne i denne boka, der de også kommer med råd om forskjell på sykdom, der en foreldre bør bekymre seg - og normalitet.

Nå er mine døtre store, men jeg skulle ønske jeg leste denne da de var små - spesielt gjelder dette alt ammestyret. Selv følte jeg at jeg nærmest forgiftet barna da jeg måtte ty til flaskemat, etter alle råd og advarsler om hvor ekstremt viktig det var med morsmelk.

Slapp av, trøster forfatterne i denne boka. De gir riktignok de sedvanlige rådene om amming, men - og det er sjelden kost - også gode råd om flaskemat, som de skriver er et godt alternativ.

De avslutter denne nyttige og velkomponerte boka med en tosiders oppsummering av de viktigste rådene fra «Kaostid» - råd ment å henge på kjøleskapsdøra. I sum handler det om å ha som mål at ting er «godt nok». Det er med andre ord bare å gi seg hen til kaoset.