Herold

Midtøsten-ekspert syns ikke angrepet på Iran var uventet. Han tror likevel det kan bli verre enn på lenge.

TEL AVIV / JERUSALEM / OSLO: (Dagbladet): - Min første tanke var at da var det i gang. Det var ikke uventet eller en overraskelse.

Det sier Dag Henrik Tuastad, dosent i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet om da han først så nyheten om angrepet på Iran.

Les alt om lørdagens angrep i saken under:

Spørsmål om kapasitet

Han forklarer at dette er en militær operasjon som i første omgang vil ramme iranske militærbaser. Spørsmålet er hvordan Iran vil respondere.

- Vil de angripe Israel, amerikanske baser eller skipstrafikken i Persiabukten? Og hva har de kapasitet til, undrer Tuastad.

Dosenten forklarer at USA har en «knusende» overlegenhet i luftrommet. Det gjør at Iran kanskje ikke har kapasitet til å ramme USA på samme måte.

Han tror likevel at Iran vil ha en sterk vilje til å svare på angrepet. Årsaken til det er at det i Donald Trumps tale framstår som at regimeendring er en del av formålet bak angrepet.

- Det store spørsmålet er om man går for militære mål eller den øverste ledelsen i Iran.

- Dette føles eksistensielt for Iran. De føler at det er et forsøk på å velte regimet, og de vil da ha sterkere kampvilje.

Ødeleggende

Tuastad tror at denne krigen kan bli langt mer ødeleggende enn krigen i fjor sommer, som ble kalt tolvdagerskrigen.

Da, i juni 2025, startet Israel med luftangrep mot iranske militære mål og atomrelatert infrastruktur, før USA deretter gjennomførte egne angrep på iranske atomfasiliteter som en del av samme konflikt.

Tuastad tror vi kan forvente at Iran angriper Israel. Klokka 09.14 norsk tid kom det meldinger om at iranske raketter var på vei til landet, og i 11-tida kom Iran med motsvar mot USA og Israet.

- Spørsmålet da er hvor effektivt luftforsvaret til Israel er. Nå er vi bare i begynnelsen, sa Tuastad, som Dagbladet like før.

Trump er ikke fornøyd

Rådgiver i tenketanken Civita, Eirik Løkke, forklarer at angrepet bunner i Israel og USAs frykt for at Iran skal utvikle flere atomvåpen.

Han sier at Trump, etter angrepet på atomanlegget i Iran i fjor, sa at det skulle være umulig. Det viste seg å ikke stemme.

- Derfor er den offisielle begrunnelsen at det er årsaken til disse nye angrepene.

Løkke forklarer at opprustningen USA har hatt i området rundt Iran den siste tida, har vært med på å legge press på landet under forhandlingene.

Likevel har ikke USA vært fornøyd med framgangen, og derfor ikke fått til en diplomatisk løsning som Trump har vært fornøyd med.

- Opptrappingen av den militære tilstedeværelsen gjør at terskelen for å bruke den også senkes, sier han.

På spørsmål fra Dagbladet om Løkke tror dette vil bli en kort affære med bombeangrep eller om dette er begynnelsen på en langvarig krig, svarer han:

- Det er vanskelig å si. Iran vil helt sikkert forsøke å slå tilbake, selv om det iranske presteregimet er på sitt svakeste siden den islamske revolusjonen.

Løkke forklarer at Iran er avhengig av å demonstrere at de klarer å slå tilbake.

- Generelt er det vanskelig for USA og Israel å faktisk greie å stoppe utviklingen av atomvåpen fra Iran sin side, så det er vanskelig å si hvordan dette vil utvikle seg.

- Største krigen

Nyhetsbyrået AP har meldt at vi nå ser den største ansamlingen av amerikanske tropper i midtøsten på flere tiår.

Folkerettsekspert og Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit, mener at dette kan bli den største krigen amerikanerne har innledet.

- Dersom dette blir en fullskala krig som ikke avsluttes innen det første døgnet, så er dette trolig det mest offensive, ambisiøse krigsangrepet i moderne amerikansk historie, sier hun til Dagbladet.

Hellestveit forklarer at Iran er et militarisert, autoritært regime med stor militær kapasitet i landet, regionen og på andre kontinenter.

Det fører til at Iran har muligheten til å svare på angrepet. Det har landet en tradisjon for å gjøre.

- Dersom regimet opplever at regimet skal fjernes, er det mulig at de trykker på den store, røde knappen. Da kan det bli farlig veldig mange steder.

Hellestveit omtaler denne militære operasjonen som en krig av en annen karakter, enn eksempelvis USAs inntog i Irak på 2000-tallet.

Da hadde USA lyktes med å svekke landet militært på forhånd, noe som ikke har skjedd med Iran.

- Her snakker vi om cyberkapasitet, sovende terrorceller og mange andre ting enn bare det konvensjonelle militære systemet som USA går etter.