Herold

Man skal ikke gå med overskudd med bistandspenger, mener Økokrim. Joda, det er i orden, mener foreningen Rhipto.

Kort fortalt

• Foreningen Rhipto fikk i alt 55 millioner via to bistandsavtaler. Rhipto er anklaget for å ha gått med overskudd med bistandspenger. Økokrim mener at de aktivt har skjult sitt overskudd.
• Oslo Tingrett mener det er ulovlig og dømte de to tiltalte i Rhipto til lange fengselsstraffer for grovt bedrageri.
• Saken ble anket, og er nå behandlet i lagmannsretten.
• Forsvaret mener at Rhipto har tolket avtalene med to departementer riktig. De mener det er vanlig i institutt-bransjen å beregne «overskudd» av bistandspenger.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Tenketanken Rhipto Rapid Respons har både reist privat og kjøpt biler, våpen og en hytte for «overskuddet av bistandspenger», mente Oslo tingrett da saken ble behandlet der i 2024.

De trodde ikke på hovedtiltaltes forklaring om at innkjøpene var «prosjektrelevante».

Økokrim mener at det er straffeskjerpende at det dreier seg om bistandsmidler.

Knallhard

Fredag er Dagbladet i Borgarting lagmannsrett, der ankesaken behandles.

Der er politiadvokat Sara Hjelle Øiestad i Økokrim knallhard i sin prosedyre:

- Bistandsmidler, vedtatt av Stortinget, som skulle komme utviklingsland til gode, har gått til kjærlighetstur på Maldivene, sa politiadvokaten.

Det er Utenriksdepartementet (UD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) står, via Økokrim, som står midt oppe i det som kanskje er deres største misbrukssak noensinne.

Dømt i tingretten

Økokrim vant fram i tingretten, der hovedtiltalte fikk fem års fengsel og medvirkeren 1 år og 10 måneder.

Filter Nyheter omtalte «misbruket» først.

De to ble dømt i tingretten for grovt bedrageri av i alt 47 millioner kroner. Revisoren i PWC, som hadde godkjent regnskapene, ble også fratatt bevillingen, noe som ble stadfestet i Finanstilsynets klagenemnd.

Forsvaret er uenige i den avgjørelsen.

Rhipto, som får bistandspenger, støtter FN med ulike rapporter.

Det er ikke bestridt at Rhipto faktisk leverte rapporter, men etter Økokrims mening overfakturerte de altså grovt for dette.

Økokrim legger blant annet vekt på at Rhipto etter deres mening skjulte at egenkapitalen bygget seg opp i selskapet, og mener Rhipto-aktørene ikke har levert noen god forklaring på hvorfor de skal ha skjult at egenkapitalen bygget seg opp.

Kniver og jaktvåpen

Samtidig som egenkapital bygget seg opp, skal aktørene i Rhipto, ifølge Økokrim og tingretten, ha tatt ut mye privat fra foreningen – reiser, innkjøp av kniver og jaktvåpen, biler og en hytte på Synnfjell.

Økokrim og Oslo Tingrett mener dette er grovt bedrageri, mens forsvaret ser dette som prosjektrelevant, fullt lovlig og «vanlig praksis».

Forsvaret bygger blant annet på at UD skal ha valgt å forlenge sin kontrakt så sent som i 2021, etter at de ble varslet om gjemt egenkapital.

Fikk 55 millioner

Rhipto Rapid Respons fikk om lag 55 millioner over noen år i bistandspenger av de to departementene for å lage rapporter.

Dette var i KLD et ledd i kampen mot avskoging. I UD skulle rapporter til FN øke sjansen for blant annet fred og sikkerhet.

1. mars 2021 sprakk bomben i departementene, da internrevisor i KLD ringte og spurte om departementet var klar over at foreningen, som levde av bistand, «bygde seg opp penger».

KLD var ikke klar over at Rhipto etter hvert gikk med dundrende overskudd fra bistandspengene, og krevde penger tilbake.

Hovedtiltalte betalte da tilbake drøyt ni millioner kroner.

UD valgte - ifølge forsvaret - altså å forlenge avtalen noe, før også UD snudde og mente seg forledet.

- Har erfaring fra bransjen

I dommen fra Oslo tingrett heter det blant annet at:

«Retten viser til at tilskuddsavtalene var svært klare med hensyn til at de ikke tillot Rhipto å gå med overskudd på tilskuddsmidlene. Dette er i samsvar med praksis i «tilskuddsbransjen», og denne type avtaler skiller seg som nevnt fra rene kommersielle avtaler.» Retten legger også vekt på at en av de to nå domfelte også har erfaring fra «tilskuddsbransjen».

KLD mente altså at avtalen var inngått på non-profit-grunnlag, og at tilskuddsavtaler som dette bare skulle dekke faktiske kostnader.

Både UD og KLD var da i realiteten grovt overfakturert, mente de.

Økokrim ble koblet på og hadde tiltalene klare på senvinteren 2024. Oslo tingrett var i grove trekk enig med Økokrim, i dommen som kom i oktober 2024.

Omkamp

- Dette er en helt ny behandling av alle sakens sider. Vi er uenig i mye av dommen fra tingretten. Vi mener Rhipto og dets eiere hadde krav på å beholde overskuddet, sier advokat og partner Fredrik Berg i Advokatfirmaet Arntzen Grette.

Han snakker på vegne av hovedtiltalte i saken. Han er advokat for den som fikk den lengste straffen i tingretten.

- En rekke vitner fra institutt-sektoren har jo bekreftet at det er slik de gjør det i tilskuddssaker. Og vi mener departementet hadde alle tilgjengelige opplysninger.

Økokrim er uenig, blant annet i at vitner fra instituttsektoren har forstått det slik, at de kan gå med overskudd. De mener at hovedtiltalte har jukset med timelistene og at hen har påstått at hen var tom for penger slik at hen måtte ha neste tilskudd.

Om den skriftlige utvekslingen mellom de to tiltalte, der de godtet seg over pengene og planla hvordan de skulle bruke «overskuddet», og som var en vesentlig del av bevisgrunnlaget i tingretten, sier forsvarer Berg:

- Det er ikke noe i veien for å glede seg over overskuddet i en intern utveksling.

Høyt krav

Erstatningskravet er fremmet på vegne av departementene av Økokrim i lagmannsretten, og beløpet er på til sammen 43 millioner kroner.

Utgangspunktet er da at departementene ville kansellert hele avtalene om de «hadde visst».

I tillegg kommer inndragning fra de tiltalte.

Økokrim vil inndra verdiene som ligger i biler og hytte, som de mener er kjøpt for vinning fra straffbar handling.

Påstanden var i lagmannsretten på fem års fengsel for hovedtiltalte og to og et halvt år for den andre.

Nå venter de på dommen fra lagmannsretten.