Herold

Bare én artist kan få Wien-billett.

SISTE: Jonas Lovv og «Ya Ya Ya» er årets vinner og skal representere Norge under Eurovision i Wien!

Etter et noe stormfullt forspill er det endelig klart for MGP-finale - for første gang i i Håkons Hall på Lillehammer.

Til sammen ni artister stiller på scenen. Egentlig skulle det vært ti, men Ylvis trakk seg like før lanseringen av låtene i slutten av januar.

Deltaker ni, Skrellex, ble valgt ut av publikum i nykommeren «MGP-cupen». Også her var det dramatikk; Sander Silva og Victorjus trakk seg like før konkurransen startet - i likhet med Ylvis var årsaken Israels deltakelse i Eurovision.

Vi anmeldte alle låtene da de ble sluppet, men det er god grunn til å anmelde bidragene på nytt under finalen; én ting er hvordan de framstår på studioinnspillingen, noe ganske annet er det når artistene synger live og ikke minst har et sceneshow som kan endre inntrykket radikalt.

Det blir blant annet spennende hvordan det går med Emma, som ankom Lillehammer på krykker og uteble fra pressetreffet i ettermiddag fordi hun er syk.

Bidragene blir anmeldt fortløpende. I denne artikkelen kommer sist framførte låt øverst.

9. Jonas Lovv: «Ya Ya Ya»

Låtskrivere: Jonas Lovv Hellesøy og Sondre Skaftun

For et fyrverkeri! I et selskap hvor flere av artistene ikke har klart å leve opp til forventningene fra studioversjonen, begår denne spretne bergenseren faktisk kunststykket å løfte seg.

Den gitartunge rockelåta er drivende og catchy, og Jonas synger rett og slett fantastisk - noe han til gagns får vist i lange høye og kraftige toner som er 100 prosent reine. Han lager også masse liv på scenen der han spretter rundt i den litt bisarre svarte skai-snekkerbuksa og ser veldig bergensk ut (ja, faktisk).

I en rettferdig verden går denne låta til Wien!

8. Leonardo Amor: «Prayer»

Låtskrivere: Adrian Søfteland Midtgard, Leonardo Amorsolo, Lillian Slåbakk, Mathias Nilsen og Ådne Perry Kjellstadli

OK, så jeg ga «Prayer» terning 5 da låta ble sluppet, men den mister et øye her. Egentlig ganske godt gjort.

For det er ikke noe voldsomt galt her: Leonardo synger klokkereint og generelt bedre enn de aller fleste konkurrentene, og låta er en fin og inderlig ballade hvor han får boltret seg - han ser ut som han er i ferd med å bryte ut i gråt.

Det er bare at det hele blir litt zzzzz, spesielt når Leonardo står dønn aleine på scenen sammen med noen kandelabre. Han har heller ikke verdens største karisma - og da følger inntrykket av låta med ned i dragsuget. Sorry!

7. Emma: «Northern lights»

Låtskrivere: Joy Deb, Linnea Deb, Andreas Lindberg, Jimmy Joker Thörnfeldt og Emma Gunnarsen

Emma er heldigvis på beina i tide til å kjempe om prisen om mest nasjonalromantiske låt - det er mye fjell og fjord her.

Den drivende rytmen bidrar til «Tattoo»-assosiasjonene - kanskje ikke så rart når låta delvis er skrevet av det samme teamet som Loreen-bidraget.

Emmas stemme er badet i romklang - men det kan dessverre ikke skjule at sang ikke er hennes sterkeste side. Det låter litt usikkert og tidvis småfalskt. Mulig sykdommen spiller inn, men gjennom seks episoder av «Maskorama» konstaterte jeg like fullt at hun er bedre på å rappe.

Emma er blant oddsfavorittene, men ut fra denne «performancen» å dømme, kan hun spare seg for tyskleksjonene.

6. Alexander Rybak: «Rise»

Tekst og melodi: Alexander Rybak

Det burde være en paragraf i straffeloven for dette: Rybak framstår akkurat likt som under «Fairytale», låta går i akkurat samme rytme og har et veldig likt feleriff, og dansere som er på randen til å ta en halling hvert øyeblikk.

Dessverre holder «Rise» på ingen måte samme nivå som 2009-vinneren, men høres snarere ut som noe Rybak har trukket ut av en bunadshatt han kjøpte på Fretex.

Eller sagt med andre ord: Det skal ikke være mulig å vinne MGP med en dvask blåkopi av seg selv.

5. Silke: «Forevermore»

Låtskrivere: Silje M. Blandkjenn, Hannah Theuma, Patrik Jean og Audun Agnar

Uff da. Dette låter enda verre enn i studioversjonen. Det viser seg at Kragerøs store stolthet (??) synger utrolig falskt når hun ikke kan hjelpes av studiofiltre og autotune, og den middelmådige eurotrance-låta faller helt igjennom. Plutselig er det ikke lenger så ille at vokalen gjennomgående er lav i år.

Det hjelper heller ikke at det ser ut som hun har forvillet seg inn i ABBAs «Voulez-Vous»-cover - bare uten Agnetha og de andre.

Du er sikkert flink til andre ting, Silke.

4. Mileo: «Frankenstein»

Låtskrivere: Miles Curtis Sesselmann, Audun Agnar Guldbrandsen og Farida Louise Bolseth Benounis

En spenstig åpning med den norsk-australske artisten liggende i en slags glass-sarkofag løfter denne helt medium låta flere hakk. Så får det heller være at han synger like flatt som på plata.

Men det låter jo fremdeles litt påtrengende «Dschengis Khan», og lydbildet er blant kveldens mest antiseptiske - ikke en liten prestasjon i dette selskapet.

Ingen vinnerkandidat, altså. Men trivelig åkkesom.

3. Storm: «Lullaby»

Låtskrivere: Leo Davadi Sundli, Erlend Torheim, Martin Stenstad Selen, Jonas Wesetrud Hansen og Nora Eklo

«Nevøen/sønnen til Gåte» står fint på egne bein, og metal-låta hans er et befriende avbrekk fra all den supersyntetiske elektropopen som dominerer i år.

Jeg var veldig begeistret for denne låta da den ble sluppet, og ga den terning 6 - men Storm klarer dessverre ikke helt å leve opp til forventningene.

Det er naturen (les: livet utenfor studio) som slår tilbake, og stemmen hans slår rett og slett ikke like hardt på scenen. Litt skuffende, altså. Men fremdeles en toppkandidat!

2. Hedda Mae: «Snap Back»

Låtskrivere: Hedda Grønhaug, Glen Roberts, Benjamin Giørtz, Dag Holtan-Hartwig og Halvor Folstad

Jeg gjetter at Hedda iallfall tar prisen som kveldens mest leddkledde artist. Dessverre er også det det eneste minneverdige ved denne låta, som heldigvis er kvitt noe av det syntetiske preget fra studioversjonen, men som på den annen side er drit kjedelig, i Dua Lipa / Zara Larsson-land, bare helt uten noe catchy hook. Det hjelper heller ikke at Hedda synger småfalskt og ikke har en stemme som bærer.

Nei, nei, nei. Dette er musikk som høyst egner seg i bakgrunnen når du sitter hos frisøren.

1. Skrellex: «Into the Wild»

Låtskrivere: Michael James Down, Will Taylor, Primoz Poglajen, Kai Thomas Ryen Larsen og Camilo Fernández

Det er åh så «norsk Eurovision», dette her - med «Queen of Kings»-rytme. Jeg var hard mot at dragqueenen fra Moss stakk av finaleplassen etter cupen, men her ser vi hvorfor det er viktig å se bidragene også:

Settet ser stilig ut, med Skrellex sittende majestetisk på ei «skogstrone», og synger faktisk bedre enn på studioversjonen. Til og med Jens Stoltenberg-aksenten er dempet nå.

Med litt flaks er dette dragnummeret akkurat det Eurovision-publikummet vil ha i år. Går opp et øye på terningen!