Herold

Ta vare på sin egen lille verden.

Nordlig regnbue vignetten

Det skjedde slik at verden nok en gang begynte å vakle akkurat da den første melketannen til sønnen min begynte å løsne.

Det skandaløse møtet mellom de to presidentene i Det hvite hus vil for alltid være assosiert med melketennene til sønnen min.

Jeg husker meg selv i hans alder, mine bekymringer (hva om den nye tannen ikke vokser ut, hva om det gjør veldig vondt). Men som tiden viser – som samtidig er den beste legen – tennene vokser ut igjen, og smerten ved å miste en melketann er langt fra den mest smertefulle tapet. Det er mye mer smertefullt å miste tilliten til denne verden, å miste seg selv, å miste sitt land og å miste støtten. Å tvinge et land som aldri har startet en krig til å slutte å forsvare seg, er en forbrytelse. Å tvinge fram fred, og samtidig sympatisere med en av de største diktatorene, er en forbrytelse. Å håne presidenten for et land i krig fordi han ikke har på seg dress – det er toppen av kynisme.

Et land som i tre år har mistet sine beste sønner og døtre, som, uten frykt for denne frasen, er «Europas skjold», et forpost som bestemmer Europas fremtid, kjemper ikke bare for sin egen uavhengighet, men også for demokrati, menneskerettigheter og frihet. Kanskje det er derfor mitt land bruker en månedlig minstelønn på å holde en russisk krigsfange. Fordi, selv om du er en okkupant, er du fortsatt et menneske og har rett til menneskelige forhold. Samtidig har åtti prosent av de ukrainske forsvarernes kropper, som returneres fra russisk fangenskap, spor av tortur. Er det passende å snakke om forsoning, «vennskapelige folk» og andre slike narrativer i en slik situasjon? Svaret virker åpenbart. Men har denne verden noen gang vært rettferdig? Åpenbart ikke.

Når materielle interesser veier tyngre enn moralske, skjer de største tragediene. Det minner meg om en brutal vits: – Hva må til for at verden skal få fred? – Alle gode mennesker må samles og drepe alle de onde. Svart humor, men det gjenspeiler veldig presist essensen av mange historiske ideologier og konflikter. I prosessen med å skape en slik «fred», kan de onde bli gode, og de gode bli onde. Hva skal man gjøre når verden vakler?

Ta vare på sin egen lille verden. En verden der en liten gutt mister en tann, en verden der man kan støtte sine kjære og elske uten å forvente noe tilbake – denne verdenen er ikke mindre viktig og fortjener like mye oppmerksomhet som den store, gale verden.