Herold

Felleskjøpet hadde i 2025 en omsetning på 22,8 milliarder kroner, en vekst på 7,8 prosent fra 2024.

Resultat etter skatt på 108 millioner kroner. Det er ca 0,5 prosent av omsetningen, men betydelig bedre enn i 2024 da overskuddet etter skatt var litt under 1 million kroner i 2024.

– Jeg tenker at det er en stor forbedring. Det har vært et krevende år nå også, men vi har kommet gjennom det. Vi ønsker oss bedre resultat og vil jobbe for det i framtida, men gitt forutsetningene vi gikk inn i året med og hvordan året gikk, er vi er fornøyd med resultatet, sier styreleder Jens Lippestad til Bondebladet.

Penger til eierne

108 millioner er for hele konsernet, for Felleskjøpet Agri SA er resultatet etter skatt på 56,8 millioner kroner. Dette forslår styret å bruke på følgende måte:

• 18,4 millioner kroner til medlemskapitalkonti
• 10,0 millioner kroner til forrentning av medlemskapitalkonti
• 28,4 millioner kroner overføres til annen egenkapital

Svenn Ivar Fure er konsernsjef i Felleskjøpet, og sier grunnen til at de ikke kan bruke overskuddet fra datterselskapene til eierne er samvirkeloven. Hvis det skulle bli gjort, måtte Felleskjøpet først ta utbytte fra datterselskapene.

Landbruk og maskin

Ifølge pressemeldingen fra Felleskjøpet er økningen i omsetning "drevet frem av solid vekst innen kjerneområder som landbruk og maskinvarer." De skriver at økt salg av kraftfôr og gjødsel bidro, og kompenserte for kostnadene som kom med den krevende kornhøsten på Østlandet.

Totalt ble det i fjor registrert 2114 nye traktorer i Norge, en nedgang på 8 prosent sammenlignet med samme periode året før. Felleskjøpet og John Deere hadde en markedsandel på 19,8 prosent i 2025. De økte salget betydelig mot slutten av året, etter det Felleskjøpet beskriver som et krevende første halvår. Ifølge selskapet gikk de ut av året med større ordrereserve og forbedret markedsposisjon.

– God salgsaktivitet og attraktive traktormodeller, har bidratt til økte markedsandeler og en solid ordrereserve for levering i 2026, sier Fure.

Omsetningen i Felleskjøpet har økt hvert år siden 2021, men både driftsresultat og EBITDA har gått nedover i samme periode. Ifølge årsrapporten for 2025 har begge økt i 2025.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/tgtp1/1/

D-vitaminer til besvær

Den såkalte D-vitamin-saken, hvor Felleskjøpet sendte ut fôr med for mye D-vitaminer, kostet selskapet netto 17 millioner kroner i 2025. Den skyldtes blant annet dårlige rutiner og systemer for å vurdere risiko.

Tapet på 17 millioner er selvfølgelig negativt for selskapet, men mindre enn tap av enkelte andre uhell eller tabber de siste årene. Da Felleskjøpet i 2022 ikke sikret seg mot valutasvingninger ved import av traktorer, kostet det til sammenligning selskapet over 100 millioner kroner.

Utbytte fra døtre

Det svenske datterselskapet Granngården har også bedre resultat, noe som også løfter resultatet i konsernet. De ble i 2024 rammet av et dataangrep, noe som ødela mye for selskapet i en periode. Det er bare et av mange datterselskaper Felleskjøpet har. Totalt sett fikk Felleskjøpet 25,9 milllioner netto i utbytte fra datterselskapene i 2025, ned fra 124,6 millioner i 2024.

Gjeld og egenkapital

Felleskjøpet hadde lavere finanskostnader i 2025 enn året før, ifølge årsrapporten. Likevel har selskapet noe mer gjeld: Egenkapitalen i selskapet har økt, men økt gjeld gjør likevel at andelen egenkapital går fra 31,6 prosent i 2024 til 29 prosent i 2025. Ifølge Felleskjøpet skyldes det at lån som var i ferd med å løpe ut er erstattet med nye og langsiktige lån. Så vidt Bondebladet kan se er de nye lånene på 1,57 milliarder kroner, og de har brukt 1,11 milliarder kroner på å betale ned de gamle lånene.

– Grunnen til at de nye låna er høyere er at vi har hatt veldig god tilbakemelding fra de som vi utsteder lån til. Vi greide å utstede veldig langsiktige lån på sju og ti år, som også dekker lån som løper ut i år, sier Svenn Ivar Fure.

Felleskjøpet har også kjøpt ut stiftelsen Fritt Ord av bakeriselskapet Cernova.

Om vi ser på Felleskjøpets rolle som kornkjøper, ble det i fjor kjent at de både kjøpte seg inn og ble majoritetseier i Skiptvet Mølle

Styreleder Jens Lippestad trekker i årsrapporten fram følgende investeringsbeslutninger styret gjorde i 2025: