Herold

Fredag kom finansminister Jens Stoltenberg med en siste oppdatering om den nye verdivurderingen på bolig.

Tanken med en ny modell er å gi en mer rettferdig formuesskatt.

Regjeringen vil endre den omstridte modellen for verdsettelse av boligverdi og hever innslagspunktet fra 10 til 14 millioner kroner.

Den viktigste endringen er at nå er det en finere inndelingen av geografisk områder. Blant annet vil Bærum bli delt inn i mindre områder for å vurdere verdien på boligene på de ulike områdene.

Til Nettavisen sier Stoltenberg at alle som er opptatt av en rettferdig og treffsikker skattesystem bør være fornøyd med den nye modellen.

– Jeg mener spesielt de som har betalt for mye skatt før, bør være spesielt glad.

Stoltenberg bryter ut i latter etter NRK-spørsmål

Øker grensen

Den tidligere modellen hadde en verdigrense på 10 millioner kroner. Var boligen din verdt mer enn dette gikk boligen fra å ha 25 prosent skattepliktig formue til 70 prosent.

Nå har de satt opp denne grensen til å ligge på 14 millioner kroner. Ifølge Stoltenberg er det kun to prosent som blir påvirket av skatten over 14 millioner.

En manuell verdsetting av hver enkelt bolig er ikke aktuelt.

Han understreker at det er en betydelig liten andel som vil få en økende skatt.

– Dette handler mye om sekundærbolig. Nesten alle som får økt skatt eier over halvparten av sekundærboligene, dette gjelder under 200.000 personer.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=77161

Mer nøyaktig modell

Tidligere ble boliger vurdert ut fra hvilken kommune boligen lå i, nå er det endret til mindre grunnkretser som kun gjelder noen boliger i et nabolag. Dette er for at boliger i mindre attraktive områder i en kommune skal bli rammet av prisene på boliger i mer attraktive områder i samme kommune.

Modellen henter inn ferske salgsdata fra SSB som skal sørge for at markedsverdien i skattemeldingen din nå ligger mye tettere opp mot den reelle verdien enn før.

Tabbet seg ut

Nettavisen har skrevet flere saker om personer som har blitt hardt rammet av den nye verdivurderingen fra SSB.

På nyåret kom det en ny måte å vurdere boligverdien i Norge. Etter at det kom fram at den nye skattemodellen vil gi en halv milliard mer i inntekter enn tidligere anslått, sa finansminister Jens Stoltenberg til Dagens Næringsliv at de ville se på modellen på nytt.

– SSBs endrede anslag gjør at forutsetningene vi la til grunn i budsjettet er vesentlig endret, skrev statssekretær Ellen Reitan (Ap) til Nettavisen like etter.

Frykter skattesjokk

Finanspolitisk talsperson i Høyre, Nikolai Astrup har tidligere foreslått overfor E24 å heve grensen fra 10 til 20 millioner.

– Jeg frykter at Stoltenbergs skattesjokk mot folks bolig vil fortsette, selv om finansministeren nå innrømmer at det var feil, forteller Astrup etter pressekonferansen.

Han mener problemet er at Stoltenberg ikke kan rette opp i sin egen feil på egenhånd, men at han trenger å overbevise budsjettpartnerne SV og Rødt.

– Ellers vil jeg si: Velkommen etter. Høyre har allerede foreslått å heve grensen for vanlig boligrabatt i formuesskatten til 20 mill. kroner. Vi mener Stoltenberg burde gå mye lenger i sitt forslag. Høyres mål er å fjerne hele formuesskatten.

Riktig valg

Linda Hjelvik Amsrud, leder for advokatene i Nordea Private Banking, synes forslaget med at de vil øke innslagspunktet for redusert rabatt på primærbolig er riktig.

– For de som ble hardest rammet av den nye verdsettelsesmodellen – pensjonister som satt på en bolig de har nedbetalt og tenker å bo i ut livet – vil dette antageligvis være gunstig. Det skal mer til for at de kommer over innslagspunktet på 14 millioner kroner med lavere verdsettelsesrabatt, og endringen grunnet ny verdsettelsesmodell vil derfor treffe færre. Jeg tenker de vil ta imot dette og være fornøyd med justeringen, sier Amsrud til Nettavisen.

Det foreslås å endre innslagspunktet for verdsettelse av dyrere primærboliger fra 10 millioner kroner til 14 millioner kroner, men det foreslås ikke å endre bunnfradraget for formuesskatt. Selv om flere sikkert kunne ønsket at det var bunnfradraget som ble endret på, mener Amsrud at å øke innslagspunktet for verdsettelse av dyrere primærboliger kan være en riktig vei å gå.

Stoltenberg er tydelig på at de vil skjerme primærboliger, men ikke sekundærboliger. Her verdsettes fortsatt sekundærbolig skattemessig til 100 prosent av anslått omsetningsverdi ved fastsettelse av skattemessig formuesverdi.

– Det blir også spennende å følge med på om en ny verdsettelsesmodell for fritidsbolig blir vedtatt for 2027 eller kommende inntektsår, og om dette vil påvirke markedet for fritidsboliger framover. Det kan bli mindre aktuelt å ha en fritidsbolig, hvis det blir dyrere å eie en fritidsbolig, sier Amsrud.

Hun sier det antakeligvis vil være vanskeligere å vurdere en sommerhytte enn en fjellhytte.

– Fjellhytter vil jeg tro gir et bedre grunnlag for en riktigere anslått omsetningsverdi, da det er mange sammenlignbare objekter rundt. Her er det grunn til å tro at flere vil få økt verdsettelse, særlig gjelder dette eldre hytter med historisk lav ligningsverdi.