Herold

– Dette handler ikke om høyre- eller venstresida. Dette handler om å se ungdom som sitter alene på rommet sitt og ikke tør å si hvor vondt de har det, skriver Frøya Helene Møller-Nilsen.

I Norge i dag står altfor mange barn og unge i kø for å få hjelp med psykiske plager. Ventetiden i psykisk helsevern er ofte flere uker eller måneder. Bak disse tallene finnes det ungdommer som sliter, foreldre som bekymrer seg, og lærere som ser at noe er galt uten å få systemet til å reagere.

I 2024 tok 739 mennesker sitt eget liv i Norge. Hvert tall representerer et liv som kunne vært reddet, dersom hjelpen kom tidligere. Når unge faller utenfor, når rus blir en flukt, og når familier står maktesløse, er det et tydelig tegn på at systemet reagerer for sent.

Forebygging må være mer enn et ord, det må være en reell mulighet til å få hjelp før krisen er et faktum.

Fagpersoner har lenge advart om at lange ventelister gjør pasienter sykere. For ungdom i sårbare situasjoner er «vent litt til» ikke et svar som holder. Likevel må mange vente helt til situasjonen blir akutt, i verste fall til et selvmordsforsøk, før de får hjelp. Dette er ikke et helsevesen som setter mennesket først.

Når det offentlige ikke klarer å tilby behandling raskt nok, må vi ta i bruk alle de gode kreftene vi har tilgjengelig.

I dag er det ofte lommeboka som avgjør om du får hjelp. De som har råd, kjøper seg ut av køen. De som ikke har det, må vente, og noen venter så lenge at livet rakner.

Ordningen med fritt behandlingsvalg var et av tiltakene som faktisk fungerte. Det ga pasienter innen psykisk helse og rus muligheten til å velge private tilbud på statens regning. Det resulterte i kortere køer og raskere hjelp for dem som trengte det mest.

Da ordningen ble avviklet i 2023, forsvant et tilbud som hjalp nettopp de som sto i fare for å falle helt utenfor.

Psykisk helse må tas på alvor før det går galt. Derfor mener vi i Unge Høyre at ingen skal måtte vente mer enn én uke fra henvisning til første psykologtime i kommunen. Hvis kommunen ikke klarer dette på egen hånd, bør de kunne ta i bruk private psykologer for å sikre rask hjelp.

For å få dette til må skolehelsetjenesten styrkes med flere helsesykepleiere og skolepsykologer, og alle legevakter må ha kompetanse på akutt psykisk helsehjelp. Samtidig trenger vi en langsiktig plan for psykisk helse som står seg over tid, og ikke endres hver gang politikken gjør det.

Dette handler ikke om høyre- eller venstresida. Dette handler om å se ungdom som sitter alene på rommet sitt og ikke tør å si hvor vondt de har det. Det handler om foreldrene som ikke vet hvor de skal henvende seg. Og det handler om lærere og trenere som ser at noe er galt, men som ikke får systemet til å reagere.

Til slutt står vi igjen med et enkelt valg: Vil vi ha et system som først reagerer når alt allerede har gått galt, eller et system som hjelper før det blir en krise? Unge Høyre velger tidlig hjelp, valgfrihet og kortere køer, fordi psykisk helse ikke kan settes på vent.

Sarpinger fortsatt blant de sykeste i Østfold