Herold

Hvalen som setter seg fast i nota er et symbol på en verden i kollisjonskurs.

I disse dager utspiller det seg et drama i nord. Knølhval og spekkhogger følger silda helt inn i nota, lokket av lyden av vinsjer og propeller. For fiskerne er det en krise for utstyr og fangst; for hvalen er det en naturlig reaksjon på at vi har gjort oss selv til havets mest bråkete middagsklokke.

Men bak overskriftene om hval i nota ligger en dypere, systemisk krise som handler om mer enn bare tapte fiskeredskaper.

Som barnebarn av hvalfangeren Kristian Gjølberg, som bygde sin velstand på sørpolisen og pelsdyr, har jeg vokst opp med bevisstheten om hvordan menneskelig rikdom ofte er høstet direkte fra jordas sårbarhet. I dag ser vi fruktene av denne kortsiktigheten tydeligere enn noen gang.

Naturens brutte syklus

Vi lever i et økologisk kretsløp der alt henger sammen – fra den minste plankton til den største knølhval. Men dette systemet er i ferd med å miste balansen. Nylige rapporter viser at fiskebestandene i nord er under hardt press. Kvotene for nordøstarktisk torsk i 2026 er satt til det laveste nivået på 35 år – en dramatisk reduksjon som bekrefter at det blir stadig tøffere i dypet.

Når vi tømmer havet for de store bestandene, tvinges hvalen til å konkurrere hardere. Og hva bruker vi mye av småfisken til? Den ender ofte som pellets i en oppdrettsnæring som, tross enorme overskudd og unge milliardarvinger, kjemper med skyhøy dødelighet og miljøutfordringer. Vi henter ut naturens «kapital» for å skape en industriell vekst som verken tjener hvalen eller det biologiske mangfoldet.

Myten om oss selv

Det er noe dypt ironisk over vår tids besettelse av «ting, bling og elektronikk». Mens vi bekymrer oss for fiskekvoter og bunnlinjer, ser vi en bølge av depresjon skylle over den yngre generasjonen. Vi har kanskje blitt som Narsissos fra gresk mytologi – han som ble så fortapt i sitt eget speilbilde at han visnet bort og døde.

Vårt speilbilde i dag er den økonomiske veksten. Vi ser på naturen som en ressurs som skal bekrefte vår egen suksess, i stedet for å se oss selv som en del av den. Vi sprer kunstgjødsel der beitedyr før tråkket naturgjødsel og soppsporer ned i jorda, og vi fortrenger de naturlige syklusene til fordel for effektivitet.

En vei ut av nota

Hvalen som setter seg fast i nota i Nord-Norge er et symbol på en verden i kollisjonskurs. Det er ikke hvalen som er problemet; det er vår manglende evne til å respektere de grensene naturen setter. Når vi prioriterer kortsiktig profitt i «møkkete» penger over langsiktig forvaltning av det marine kretsløpet, klipper vi over trådene i vårt eget sikkerhetsnett.

Vi må slutte å stirre oss blinde i det narsissistiske speilet av materiell rikdom. Hvis vi skal gi våre barnebarn noe mer enn en konto full av penger på en døende klode, må vi begynne å lytte til de signalene havet gir oss. Hvalens sang i nota er ikke en invitasjon til kamp, men et varsku om et system i ubalanse.

Det er på tide å ringe ut for den kortsiktige grådigheten, før vi selv går i nota.