Herold

Hvert år mister rundt 550 i Norge førerkortet fordi de ikke oppfyller krav til syn.

Fikk ja to ganger, så nei

Strengere regler

– Dagens praksis er for streng

– Stor konsekvenser

– Mulige endringer utredes

(BA.no): – Dagens praksis er for streng, mener øyelege og forsker Thea Melsen Sudmann.

En morgen i 2011 våknet Torstein Saksvik (67) og oppdaget at han hadde mistet mye av synet.

– Det var et skikkelig sjokk, sier han til BA.

Undersøkelser avdekket at han hadde fått et hjerneslag som følge av en medfødt hjertefeil. Det var et hull i veggen mellom de to hjertekamrene.

Som følge av synssvekkelsen ble Saksvik fratatt førerkortet. Det var en stor overgang for en mann som hadde kjørt bil siden 1976.

Han og konen bor ute i Klokkarvik i Øygarden, med dårlig kollektivtilbud.

– Plutselig var jeg helt avhengig av at min kone kan kjøre meg. Da hun falt og brakk armen og taxi var langt unna, merket vi virkelig hvor avhengig man er av førerkort, forteller Saksvik.

Nytt rekordtreff på Putins helikopter

Hullet i hjerte ble operert, og Saksvik startet opptrening av synet ved hjelp av en synspedagog, forteller han.

– Jeg fikk mange øvelser og merket at synet kom mer og mer tilbake. Synsrehabilitering etter hjerneslag

Etter hvert mente synspedagogen at synet hans var godt nok til at Saksvik burde undersøke om det var mulig å få førerkortet tilbake.

– Jeg tok kjøretimer og det gikk bra. Så tok jeg førerprøve og besto, forteller 67-åringen.

– Han var en veldig trygg og flink sjåfør da han kjørte opp igjen, forteller Anders Arntsen ved Arntsen trafikkskole som var Saksviks lærer.

– Jeg fikk jo oppdatert meg på trafikkreglene og plukket av meg noen uvaner også, legger Saksvik til.

Statens vegvesen anbefalte også at Saksvik skulle få førerkort. Han fikk på bakgrunn av dette førerkortet på dispensasjon i to år fra 2013. Deretter fikk han dispensasjon for fem nye år.

– Jeg kjørte hensynsfullt og uten uhell i alle de syv årene, sier han.

Men da han søkte om dispensasjon på nytt i 2020, sa Statsforvalteren i Vestland nei.

Det til tross for at både fastlegen, øyelege og trafikklærer anbefalte at han fikk dispensasjon.

Les også: Full jubel for NRK: – Gull

Statsforvalteren begrunnet avslaget med at det kom nye, strengere helsekrav til førerkort i Norge 1. oktober 2016. Kravene er basert på direktiver fra EU.

Statsforvalteren, ved fylkeslegen, viser blant annet til at Saksvik ikke oppfattet totalt åtte av 120 lysglimt i Esterman-testen, som undersøker synsfeltet ved mistanke om synsutfall.

Dersom man ikke oppfatter ett eneste lysglimt, er det i Norge nok til at man ikke får dispensasjon.

– Da var det finito og ingen mulighet til at jeg får kjøre bil igjen, sier 67-åringen oppgitt.

Esterman-testen og krav til synsfelt

Grunnen til at Saksvik deler sin historie, er resultatene av en studie lege og doktorgradsstipendiat Thea Melsen Sudmann og kolleger ved Oslo universitetssykehus (OUS), St.Olavs Hospital, Sverige og Storbritannia står bak.

70 personer som hadde blitt fratatt førerkortet på grunn av reduksjon i synsfeltet deltok i studien. De gikk gjennom omfattende tester av både syn og kognisjon.

De hadde mistet førerkortet etter samme type synstest som Saksvik gikk gjennom, men var ellers friske nok til å kjøre bil.

I tillegg var 37 personer med førerkort med for kontroll. Alle gikk gjennom en krevende kjøretest i en avansert simulator, forklarer Sudman til BA.

63 prosent av de som hadde mistet førerkortet kjørte trygt i simulatoren. Til sammenligning kjørte 75 prosent av kontrollpersonene trygt.

– Det viser at dagens praksis er for streng, mener Sudmann.

Som lege i spesialisering ved Øyeavdelingen ved OUS, ser Sudmann hvor store konsekvenser det får for mange både privat, sosialt og i forbindelse med jobb å miste førerkortet.

– Om det er fordi det er trafikkfarlig å la dem kjøre, er det slik det må være. Men når vi ser at det Esterman-testen måler har så dårlig sammenheng med trafikksikkerhet, bør myndighetene vurdere om det er greit, sier hun.

– Konsekvensen for øyeleger blir at vi må innrapportere at folk ikke oppfyller helsekravene til førerkort, basert på en uegnet test, legger hun til.

Sudmann og kollegene fant også ut at synsfelttesten bare var 50 prosent treffsikker når det kom til å forutsi om en deltaker ville bestå eller stryke på en praktisk kjøretest.

– Det betyr at vi risikerer både å frata trygge sjåfører førerkortet og la utrygge sjåfører få kjøre videre, sier hun.

Har man først fått inndratt førerkortet på grunn av denne synstesten, er det nesten umulig å få det tilbake, påpeker Sudmann.

– Men i EU-direktivet legges det opp til at praktisk kjørevurdering skal brukes der det er tvil om enkeltindivider likevel kan være i stand til å kjøre bil.

I Sverige har de i år foreslått å innføre en slik praksis.

– Jeg mener at dette bør innføres også i Norge, sier Sudmann.

I slutten av august hadde Helsedirektoratet et møte med deltakere fra Statens vegvesen, Norges Optikerforbund og Norsk Oftalmologisk forening. I slutten av oktober ble også brukerorganisasjoner invitert til et møte. bio_jan Christian Vestre

Det opplyste helseminister Jan Christian Vestre (Ap) i et svar til stortingsrepresentant Erling Sande (Sp) i oktober på spørsmål om arbeid med endringer regelverket.

Vestre skriver at innspillene fra brukerorganisasjonene og fagorganisasjonene vil bli brukt i det videre utredningsarbeidet

– Når Helsedirektoratet har innhentet og vurdert tilstrekkelige opplysninger, vil de foreta en oppsummering av disse og gi faglige råd til Helse- og omsorgsdepartementet.

Når eventuelle endringer regelverket kan forventes, er ennå usikkert, understreker helseministeren.

Torstein Saksvik har gitt opp håpet om å få førerkortet sitt tilbake.

– Jeg har stor forståelse for at kravene må være strenge av hensyn til trafikksikkerheten, men jeg håper at andre slipper å miste førerkortet uten god grunn, sier han.

Blir tutet på og forbikjørt: – Tror folk må lese seg opp på trafikkreglene

Elbilfordelen i kollektivfelt kan ryke: – Vi har allerede nok kø