Herold

Eieren ønsker å ha brakkeriggen på Stilnestangen stående permanent. Det sier politikerne ja til, men de mener at eieren snart bør få fingeren ut og starte reguleringsarbeidet.

I flere år har Fredensborg hatt en brakkerigg stående på Stilnestangen. Brakkene brukes til å huse sesongarbeidere, og består av 24 hybler og fellesarealer med oppholdsrom og kjøkken. Bygget er også koplet til offentlig vann og avløp.

I 2020 ble det gitt tillatelse til å etablere det midlertidige bygget, men kun for to år. I 2023 ble det på nytt gitt en midlertidig tillatelse, og denne gangen skulle bygget demonteres innen 1. mai 2025. Tomta er i dag uregulert.

Midlertidig tidsubestemt

Nå ønsker Kragerø Utvikling AS, som er eid av Fredensborg Kragerø, at brakkeriggen blir stående. De søker derfor om en midlertidig tidsubestemt dispensasjon. Alternativt søker de om midlertidig tidsbestemt dispensasjon fram til oktober 2028.

Kommunedirektørens forslag til alternative innstillinger

Kjell Ove Heistad (Frp) tok til ordet for at en tidsubestemt midlertidig tillatelse hadde vært greit, istedenfor at eieren må søke om å beholde brakkeriggen annethvert år.

– Det er jo hybler som blir brukt av ansatte. Så lenge de ikke sjenerer noen, sa han.

Heistad mente videre at man med fordel kan få med et punkt om frist, for å unngå diskusjoner dersom kommunen bestemmer seg for at brakkene på et tidspunkt må fjernes.

– Nå er dette tredje gangen. Brakkeriggen som står der nede er i ferd med å bli permanent. Jo flere ganger vi utsetter, jo mer permanent blir den, sa Per Kristian Nilsen (Ap).

– Skjer ingen ting

Han pekte på at Stilnestangen Syd er et verdifullt område i nærheten av Kragerø sentrum.

– Det kommer ingen signaler om hva eier ønsker med dette arealet. Det skjer ingen ting, sa han.

Nilsen viste til at det er utvikling på gang på Stilnestangen Nord, og kritiserte videre grunneieren av Stilnestangen Syd for manglende utvikling.

– Før jeg er med på å gi ny tillatelse til de brakkene, enten den er tidsbegrenset eller ikke, så vil jeg ha en uttalelse fra Fredensborg om hva de tenker om området, sa han.

Heistad mente at det var en helt annen sak enn saken de hadde på bordet, og sa at brakkene aldri kommer til å bli permanente.

Anneriek Barree (U) var enig med Heistad.

– Det er tydelig at de må flytte når det kommer en regulering, sa hun, og var videre enig om at man i vedtaket må sette en oppsigelsesfrist.

Dag Westhrin (SV) mente at det ville være rimelig å gi midlertidig tidsbestemt dispensasjon, fram til 1. oktober 2028.

Tore Ramberg (H) ville heller ikke gå for å fjerne riggen, men var enig med Westhrin om at en tillatelse bør tidfestes.

– Det går an å gi en midlertidig tillatelse, og tidsbegrense den. Så kan man signalisere at det i løpet av for eksempel tre år, så skal det startes arbeid med en reguleringsplan. Da signaliserer vi at nå må det skje noe der, sa Ramberg.

Politiske signaler

Han fikk støtte av Nilsen. Han mente at riggen burde fjernes i dag med mindre man får inn et slikt vilkår i vedtaket.

Flere utvalgsmedlemmer påpekte at man ikke kan pålegge grunneiere å utarbeide reguleringsplaner.

– Jeg synes ikke vi skal gi dem tre år, men jeg synes vi skal gi dem to år og et signal om at det er lite sannsynlig at dette blir godkjent igjen dersom man ikke ser noen utvikling. Man kan gi et politisk signal, men jeg tror ikke man kan sette dette som et krav, sa Richard Sommerseth (U).

Per Kristian Nilsen fremmet forslag om å ikke gi tillatelse. Han fikk støtte av Ellen Mørkved (MDG), mens resten av utvalget gikk for å gi tillatelse til at brakkene kan bli stående fram til 1. oktober 2028.