Herold

Et ønske om å være ute. Og i bevegelse. Det var i grunn de kriteriene jeg hadde før vinterferien skulle avvikles.

Sjekke værmelding. Laste ned skiløypeapp. Undersøke om det er noe ledig sengeplass i Vinje eller Rauland? Værmeldinga fortalte at det skulle bli kaldt i innlandet. Skrinla overnatting. Bedre temperatur ved kysten, med kun en dag med mye vind.

På Facebook poppet det opp flere forslag til lokale varianter av Silkedalen i Rauland.

Etter en oppvarmingsrunde på Kleivvann i Gjerstad i sur vind og snø, plottet vi inn mål for de tre neste dagene; Støle, Hauglandsgrenda og Fjågesundheia.

Et helt nytt alternativ for oss var skisporene fra Gåsmyr. Det er alltid spennende å begi seg ut i nye spor. Unngår løypekjøreren å kjøre spor i de bratteste bakkene og krappeste svingene tro? Da vi ankom idrettsanlegget, ble vi anbefalt å ta til venstre i første sving. Alternativet rett fram var en lang bakke hvor vedkommende mente det var best å ta av seg skiene. Moro å gå i nytt terreng, her var det forholdsvis flatt og vi fikk mulighet til å drikke kaffen under tak da vi kom til huken ved sykkelstien. Vi fortsatte en sving innom golfbanen og dreide så inn i skogen og etter hvert retning Gåsmyr igjen. Siste strekke var da den lange oppoverbakken. Vi er veldig takknemlige for tipset om å ta denne på tilbakeveien, ellers kan det nok hende vi hadde havnet i bekken. Runden er nok cirka 5 km, så det ble litt i korteste laget for oss. Vi hadde allerede bestemt oss for å ta en tur ut i havgapet siden vi var ute på Levangsheia. Satset på at det var nok snø til å gå på ski ut mot Stangnes, men ble veldig overrasket over at vi ikke var de første som satte skispor over fjellknausene.

Dagen etter var Hauglandsgrenda utgangspunktet for neste skitur. Her gikk turen rundt Bjønnåsfjell, i flotte, langstrakte løyper. Vi har tatt denne turen en gang tidligere og hele strekken er på 14 kilometer. Og godt var det å få oppmuntring av løypekjøreren et par ganger i runden rundt åsen.

Og siste dagen gikk også skituren rundt et fjell. Knarren. Det er jo litt lenger å kjøre for å gå i løypene på Fjågesundheia, men her er det alltid flott preparert og vi kjenner hver sving og bakke. Denne dagen mørknet det på himmelen da vi nærmet oss Grova, og vi trodde det nærmest skulle komme et skikkelig regnvær, selv om gradestokken viste fem minusgrader. Men det dalte ned lett snø, og da vi kjørte oppover bakkene sprakk skyene, og sola skinte fra en klar blå himmel. Runda er på cirka 11 kilometer. Men med sol, lett nysnø og kulde i sporet, viste det seg at det var vanskelig å få ordentlig feste i bakkene, selv med felleski. Men det var ikke vanskelig å nyte naturen her oppe, med sol, snøtunge trær, og fjellene i det fjerne.

Så, hvem trenger Rauland? Vi er heldige som bor i Kragerø. Det er ikke noe problem å ha vinterferie her. Her er det et stort utvalg for turgåere på ski. Med skiløyper over myrer, på jorder, på golfbaner og i skogen. Og tusen takk til alle dere som står på for å lage disse fine traseene og løypene for oss.