Herold

Det er en hån mot DNTs betalende medlemmer at generalsekretær Blyverket sprer feilinformasjon om villreinfjellet, skriver Odd Gunnar Vikan og Atle Ulgenes.

DNT har de siste årene bestridt kunnskapsgrunnlaget og motarbeidet nødvendige endringer. Den nye generalsekretæren følger opp tradisjonen og sprer et misvisende bilde av både villreintiltakene og foreningens vilje til å ivareta villreinen på Hardangervidda.

Villreinens skyhet og redsel for folk er kjent kunnskap, erfart av fjellfolk og dokumentert gjennom mer enn 50 år. For stor ferdsel i villreinfjellet og langs stier og løyper gir unnvikelse- og barriereeffekter. Det omfattende datagrunnlaget om villreinens arealbruk, analysert av NINA, viser dette tydelig. Likevel etterlyser DNT stadig mer kunnskap. Føre-var-prinsippet blir tydeligvis mindre interessant når det innebærer begrensninger for DNT.

Med 60 millioner i årlig statsstøtte og en stor kommunikasjonsavdeling har DNT hatt tett dialog med departementet. At DNT kjøpte en kartlegging av forskere, forvaltere, politikere og media fra Geelmuyden Kiese, skulle ifølge foreningen ikke brukes til påvirkning. Resultatet taler for seg. Dialogen med DNT beskrives som «god og tett» i både stortingsmeldingen og tiltaksdokumentene.

I lokale prosesser med felles sti og løypeplan og tiltaksplan har vi sett det motsatte: ingen konstruktive forslag, bare krav om mer kunnskap.

Med en stor kommunikasjonsavdeling forsøker DNT å overbevise egne medlemmer om at de tar ansvar. Natur- og villreinvennlige DNT-medlemmer er det mange av. I ledelsen ser det annerledes ut. Heldigvis får flere og flere opp øynene for dobbeltmoralen.

Faglige råd er tydelige: Villreinen må få tilbake tilgang til de beste kalvings-, oppvekst- og sommerbeitene i vest. Dyra må få større sammenhengende og rolige områder der de kan få beite i fred. Sentrale deler av villreinområdet må få være villreinens rike, ikke DNTs aktivitetsarena, slik det ble anbefalt i NOU 1974. Dette krever store endringer i tilretteleggingen av stier- og løyper, turisthytter og endret markedsføring.

Villreinutvalet har derfor krevd et minimum av endringer:

• Stenge Hellevassbu th. sommer og legge ned tilknyttede stier.
• Stenge Hadlaskard th. sommer og legge ned flere tilknyttede stier.
• Legge ned Lågaros th. og tilhørende sti- og løypenett.
• Stanse markedsføring av turer inn i de mest sårbare beiteområdene for villreinen i den del av året villreinen må få benytte disse.

DNT har ikke vært villige til å støtte noen av disse grepene. Når de etterlyser «helhetlige tiltak», er det nettopp dette de avviser.

DNT frykter for mye folk på vestvidda i påsken. Friluftslivferdselen er her fra før altfor stor, påske, vår, sommer og høst. Det er dette problemet grunneierne vil løse. Hvorfor da motsette seg nødvendige tiltak for å redusere ferdsel og forstyrrelse?

DNTs egne forslag treffer ikke utfordringene på Hardangervidda. Å legge om noen få stier flytter problemet. Reduserte åpningstider i perioder med lite ferdsel gir liten effekt. Tiltak i andre villreinområder hjelper ikke her.

DNTs foreslåtte tiltak vil verken enkeltvis eller samlet bidra til å løse villreinens problemer. Hensikten er kun å framstå som «villreinvennlig», mens virksomheten kan fortsette som før, til skade for villreinen.

DNTs økonomiske interesser veier tungt, og reelle tiltak virker lite aktuelle dersom de innebærer tap.

Når det gjelder skuterkjøring, er DNT den største enkeltaktøren i Hardangervidda nasjonalpark. Samtidig markedsfører de fjellet som «enkelt, naturvennlig» friluftsliv, med komfortnivå som krever omfattende logistikk midt i villreinens kjerneområder. Vannklosett, vannbåren varme, rødvin og dagens avis – alt i folkehelsas navn.

DNT har i over 100 år hatt en dominerende rolle i tilrettelegging for ferdsel på Hardangervidda. Når de hevder å ha et godt samarbeid med grunneierne, er det oppsiktsvekkende at de kun unntaksvis har avtaler og tillatelser til merking av stier- og stikking av løyper.

Når grunneierne nå nekter DNT stikking og motorisert ferdsel, kom ikke dette plutselig. Det er varslet i lang tid. DNT har valgt å stå fast. Nekt er virkemiddelet når dialog og frivillighet ikke fungerer. Stikking av løyper kan gjennomføres når DNT går med på nødvendige tiltak.

Å framstille skremselspropaganda om folks sikkerhet i fjellet skader kun friluftslivet. Det er merkelig at DNT framstiller dette som livsfarlig, samtidig som de ikke fjerner løyper på ut.no eller stenger hyttene vinterstid.

Et stort antall villrein dør i dag av næringsmangel. På Hardangervidda dør flere dyr av underernæring enn det som felles under jakt. Forsking dokumenterer sammenhengen med redusert arealtilgang og forstyrrelser. Dette burde være umulig å overse.

Nå står grunneierne samlet og tar ansvar. Spørsmålet er om DNT vil gjøre det samme.