Herold

Når nominasjonskomiteene nå starter sitt arbeid, bør de lete etter kandidater som har bevist sin ryggrad i det virkelige arbeidslivet, skriver Hege Vatland i dette leserbrevet.

Det er et viktig og betimelig alvor som reises i innlegget om nominasjonsprosessene frem mot lokalvalget. Når PST peker på den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig, kan vi ikke lenger betrakte lokalpolitikk som en arena kun for teoretiske debatter eller partipolitiske kjepphester.

Spørsmålet som stilles er kritisk: Har vi kandidater som kan lede når kaoset råder?

Erfaring fra krisehåndtering er sjelden noe man lærer i et politisk møterom. Det læres på dekk, i driftssentralen, på sykehuset eller i en brannbil. For å bygge robuste lokalsamfunn er vi avhengige av at listene fylles med mennesker som har HMS, kriseløsninger og avverging av katastrofer i ryggraden.

Dette handler ikke om partifarge, men om praktisk handlekraft. I Industri- og Næringspartiet (INP) ser vi verdien av å løfte frem kandidater som er vant til å stå i krevende operative situasjoner:

• De som er drillet på krise: Mennesker som har bakgrunn fra søk- og redningslag, brannlag, røykdykkere og førstehjelpslag. Dette er folk som er vant til å ta raske beslutninger under tidspress, enten de er livbåtførere eller sikkerhetsledere.
• De som holder hjulene i gang: I en unntakstilstand er vi prisgitt de som forstår kritisk infrastruktur. Elektrikere og rørleggere som kan sikre vann og strøm, maskinførere og sjåfører som holder logistikken oppe, og leger og sykepleiere som vet å prioritere når ressursene er knappe.
• De som bygger tillit gjennom handling: Vi trenger ledere som er utøvende praktikere. En lærer, bonde eller ingeniør som er vant til å løse problemer her og nå, besitter ofte den roen og pragmatismen som skal til for å berolige og mobilisere innbyggerne.

Når nominasjonskomiteene nå starter sitt arbeid, bør de lete etter kandidater som har bevist sin ryggrad i det virkelige arbeidslivet. En person som har hatt ansvar for liv og verdier på et skift eller i et redningstokt, har en erfaring som er uvurderlig for en kommune i krise.

Trygghet kan ikke improviseres. Den må bygges av folk som vet hvordan man håndterer en krise i praksis. Vi deler bekymringen for fremtidens lederskap, og mener løsningen ligger i å rekruttere bredere fra de praktiske yrkesgruppene som utgjør ryggraden i beredskaps-Norge.

– Robust lederskap i krise – en oppfordring til nominasjonskomiteene