For mye pÄ rista
Plus
Av og til mÄ vi kalle en stekespade en stekespade.
Formannskapet tirsdag kveld.
Det begynte som en helt ordinÊr orientering. Politikerne skulle endelig fÄ se administrasjonens planer for den nye storskolen pÄ Holtan. Den som skal samle alle ungdomsskoleelevene fra bÄde Holtan og OrerÞnningen nÄr sistnevnte legges ned. Nesten 600 elever. Rundt 90 ansatte. Ferdigstillelse hÞsten 2027.
Alt virket ryddig.
SĂ„ fikk rektor Jon Eriksen ordet.
Det som fulgte, var alt annet enn ordinĂŠrt.
Jeg har fulgt lokalpolitikken i denne kommunen i 40 Är, og kan ikke huske en lignende seanse. Rolig og presist tegnet rektor Eriksen et bilde av en skole som, slik den nÄ planlegges, ikke henger sammen.
«Vi er bekymret», sa han. «Det er det viktig at dere vet.»
SÄ fortalte han om problemene. Om en gymsal som ikke er stor nok. Om elever som kanskje mÄ busses til byen for Ä fÄ gjennomfÞrt kroppsÞving. Han snakket om aulaen som er for liten til felles samlinger. Om mangel pÄ felles oppholdsrom og sosiale mÞteplasser. Om trangere ganger. Smalere passasjer. Mindre uteomrÄde per elev. Flere mennesker pÄ mindre plass.
«Det vil oppstÄ situasjoner», sa han.
Han sa ikke hvilke.
Det trengte han ikke.
Alle forsto hva han mente.
For nÄr nesten 600 ungdommer skal bevege seg gjennom trange korridorer, nÄr det ikke finnes rom Ä trekke seg tilbake til, nÄr pauser og friminutt presses inn i arealer som allerede er sprengt, da er faren stor for at konfliktnivÄet Þker. Det blir vanskeligere Ä fange opp det som skjer i randsonen, det som ofte betyr mest. SÊrlig for de mest sÄrbare elevene.
Dette handlet ikke om estetikk. Det handlet om trygghet.
Rektoren leste ogsÄ opp en uttalelse fra elevrÄdet. Bekymringene var de samme, uttalelsen avsluttet slik: «Dette er skolen vi skal bruke hver dag. Meningene vÄre bÞr bety noe.»
Det hÞres ut som en bÞnn fra noen som ikke fÞler seg hÞrt. Og det reiser et ubehagelig spÞrsmÄl: Har brukermedvirkningen vÊrt god nok?
Flere politikere stilte det samme spÞrsmÄlet i salen. Hvordan har ansatte og elever blitt hÞrt underveis? Har planleggingen begynt i feil ende?
SammenslÄingen av Holtan og OrerÞnningen ble vedtatt nÊrmest uten debatt fÞr jul. Kanskje skjedde det fordi saken havnet i skyggen av LillÄs. Alle hadde en mening om barneskolen, knapt noen hevet rÞsten rundt ungdomsskolen.
Desto mer mÄtte politikerne stÞtte seg pÄ administrasjonens forarbeid. Men har det vÊrt godt nok?
Reaksjonene i formannskapet tirsdag kveld tyder pÄ at politikerne tviler pÄ det. Sjokk, vantro og uro var ord som ble brukt. Alle partiene reagerte. Mindre plass til elevene ble beskrevet som Ä be om brÄk. Flere sa rett ut at det som nÄ ble lagt fram, ikke stemmer med informasjonen de fikk da strukturen ble vedtatt. En representant fortalte at hun kjente en klump i magen. En annen kalte situasjonen forferdelig. En tredje sa det rett ut: Kanskje ville vedtaket om skolesammenslÄing blitt annerledes dersom denne informasjonen hadde ligget pÄ bordet den gangen.
Det er alvorlig.
Oppvekstsjefen forsĂžkte Ă„ berolige med at elevtallene vil vĂŠre hĂžye i bare fire Ă„r fĂžr de faller.
Fire Ă„r.
For en ungdomsskoleelev er det hele lĂžpet.
Jeg tipper det har vĂŠrt noen lange og ubehagelige mĂžter i administrasjonen de siste dagene. Det har neppe vĂŠrt rektor Jon Eriksens enkleste uke.
Men det er ikke han som har skapt situasjonen.
Tvert imot.
Han valgte Ă„ si fra. Ă pent. Uten Ă„ pakke det inn. Sikkert vel vitende om at det ville skape temperatur.
Temperatur er han ikke fremmed for. I mange Ă„r kjente folk ham som Grill-Jon â mannen som delte grilltips og oppskrifter med halve Norge. Han lĂŠrte oss blant annet at det ikke lĂžnner seg Ă„ legge for mye pĂ„ grillen pĂ„ Ă©n gang. At timing betyr noe.