Herold

– Hvis det faktisk skal lønne seg å arbeide, så må dette også reflekteres i friheten man får den dagen man trer av, sier Charlotte Eriksen Natland i Fremskrittspartiets ungdom.

Nylig kom Arbeiderpartiet med en ny ligningsmodell for utregning av formuesskatt på eiendom som hadde til hensikt å gjøre modellen mer «rettferdig». Denne nye «rettferdige» modellen gjør derimot enkelte eldre nødt til å ta opp lån for å betjene den teoretiske rettferdigheten i statens interesse. Hvilken «rettferdighet» snakker vi om da?

De eldre rår over mindre og mindre frihet med Arbeiderpartiet i regjering. Man behandles som et skatteobjekt uavhengig av om man er i arbeid eller ikke, spesielt dersom man har vært flink og opparbeidet seg en eiendom i form av et hus eller leilighet. Det hadde jo vært i sin sunneste fornuft at man skulle latt de eldre få betjene sin frihet slik de selv skulle ønske, uten å sette pekepinn på dem som følge av teoretiske verdier på et papir.

Arbeidslinjen har lenge vært kjernen i Arbeiderpartiets politikk. Du skal i arbeid framfor på trygd, for det skal tjene deg bedre i det lange løp. Men det blir jo da et paradoks at menneskene som vier livet sitt til arbeid, er dem som ender opp med å bli straffet for verdiene de besitter. Hvilken arbeidslinje finnes i eldre som må ta opp lån for å betjene det man fikk av arbeidet man har lagt ned?

Som en ligningsmodell som tar teoretiske satte verdier framfor faktiske kontanter og penger du har til daglig bruk, blir også minstepensjonister påvirket. Eldre, enslige kvinner utgjør majoriteten av våre minstepensjonister som nå straffes på den enkle bakgrunn av at deres eiendom har økt i verdi. Tidligere «billige» boliger på noen hundre tusen har gått til millioner, utenfor deres kontroll. De blir likevel straffet for det. Samtidig er det en overvekt av menn som eier eiendom, og slik kan dette være en negativ påvirkning for likestillingen mellom menn og kvinner på lengre sikt.

Jeg vil ikke bli gammel i Norge. Jeg ønsker ikke å arbeide store deler av mitt liv med den mulige takken av å sitte igjen med gjeld på hus og eiendom som følge av teoretiske «rettferdighet» for statens inntekter. Hvis det faktisk skal lønne seg å arbeide, så må dette også reflekteres i friheten man får den dagen man trer av. Hvis ikke faller argumentet om arbeidslinjen på sin egen urimelighet.