Herold

For noen kan en tur–retur til behandling ta opptil 60 timer.

I Norge skal veien til behandling være fremkommelig og relativt kort.

I Finnmark er den blitt en utholdenhetsprøve, og spesielt på vinter halvåret.

Vi snakker ofte om likeverdige helsetjenester. Om et helsevesen for hele landet.Det er prinsippet. Virkeligheten i Finnmark er noe helt annet for mange pasienter.

Tenk deg at du er syk og trenger behandling hos spesialisthelsetjenesten i Tromsø.Ikke bare én gang, men flere ganger. For mange i Finnmark betyr det ikke en enkel biltur til nærmeste sykehus. Det betyr døgn med reising, kansellerte fly, uforutsigbart vær, lange ventetider og høye utgifter – gang på gang.

For noen kan en tur–retur til behandling ta opptil 60 timer. Samtidig får du ikke nødvendigvis dekket nødvendig overnatting. Rekker du ikke frem i tide på grunn av uvær eller innstilte fly, kan konsekvensen være måneder med ny ventetid på behandling.

Dette er ikke en uvanlig hverdag for pasienter i Finnmark. Slik kan det ikke være i Norge.

Et system som ikke fungerer i nord

Pasientreiseordningen ser ut til å være laget for et land med korte avstander og stabile transportforhold. Den er iallfall ikke laget for i Finnmark.

Her er avstandene enorme. Været er krevende. Transporttilbudet er sårbart. Likevel møter pasientene et rigid regelverk som i liten grad tar hensyn til realitetene i nord.

Jeg har hørt om alvorlig syke pasienter som ikke alltid får ombooket fly når uværet kommer. Eldre mennesker som sendes på lange og belastende reiser med flere flybytter fordi de må reise på «billigste måte». Pasienter kan bruke dager på en behandling som varer noen timer.

Jeg kjenner til mennesker som utsetter nødvendig behandling til vår og sommer – ikke av medisinske grunner, men fordi reisen er enklere og rimeligere da.

Når pasienter må planlegge helsehjelp etter værmelding og privatøkonomi, har systemet sviktet.

Likeverd i teori – ulikhet i praksis

Vi sier at helsetjenestene skal være likeverdige. Men i praksis er de ikke det.

Overnatting ved pasientreiser dekkes med rundt 800 kroner per natt. Samtidig kan en hotellovernatting i Tromsø koste langt over 2 500 kroner i vintermånedene. Resten må pasienten betale selv.

Pasienter med lang reisevei må velge billigste reisemåte, selv når det betyr lengre og mer belastende reiser. Dette er ikke bare upraktisk. Det er en ekstra belastning for mennesker som allerede er syke.

For noen blir belastningen så stor at de utsetter eller avlyser behandling. Da handler det ikke lenger om reiseordninger. Da handler det om hvem som faktisk får helsehjelp – og hvem som ikke gjør det.

Et spørsmål om rettferdighet

Høyre mener at pasienter her nord i landet ikke skal straffes for lange avstander og værhardt klima.

Likeverdige tilgjengelige helsetjenester må gjelde i hele landet – også i nord.

Hammerfest Høyre støtter derfor Høyres stortingsrepresentanter sine konkrete forslag til forbedringer – Høyre vil:

• at overnattingssatsene ved pasientreiser må være mer i tråd med de reelle kostnadene pasientene har for å få helsehjelp i sykehusene.
• at det utarbeides en klarere standard for hvor lang en pasient reise skal være, slik at pasienter med lang reisevei slipper unødvendig reisetid.
• at pasientreiser i større grad prioriteres når fly benyttes som reisevei til og fra behandling.
• Høyre vil også ha en mer helhetlig forvaltning av pasientreiser.

Denne ordningen skal sikre at hverken sosial, økonomisk eller geografiske forhold skal hindre pasienter fra å ta imot behandling.

Til nasjonale politikere:Dere kan ikke snakke om likeverdige helsetjenester samtidig som pasienter i Finnmark fortsatt må kjempe mot lange avstander, værhardt klima, kansellerte fly og økonomi for å få nødvendig behandling.

Til oss som bor i Finnmark:Dette angår oss alle. Når sykdom rammer, skal ikke bostedsadresse avgjøre hvor kostbart og krevende reisen til behandling blir.Dette handler ikke bare om transport, men om verdighet og trygghet – det gjelder også retten til helsehjelp for alle som bor i Norge - inkludert Finnmark.

Ingen pasienter skal måtte velge mellom egen økonomi og nødvendig behandling.