Interkommunalt vanstyre
Plus
De fleste som leser Romerikes Blad, har trolig fÄtt med seg at vÄre interkommunale selskaper ikke har vist seg fra sin beste side i det siste.
DirektĂžrer
Konsulenter
Vanstyre
En LĂžsning
Jeg har spesielt irritert meg over ROAF, men har merket meg at vÄrt interkommunale vannverk tilsynelatende har fakturert LillestrÞm kommune en spenstig sum for Ä rense vann fra Nitelva, mens det som skulle ha vÊrt renset, endte i den samme Nitelva urenset.
Er personer med svÊrt god lÞnn, som ansetter hverandre i stillinger med svÊrt god lÞnn. Den hÞye lÞnnen begrunnes med: Stort ansvar, kompetanse og arbeidspress. I praksis eliminerer disse direktÞrene ansvaret ved Ä hyre inn konsulenter som mot svÊrt god betaling skriver tykke rapporter som direktÞrene bruker som begrunnelse for Ä fraskrive seg ansvar for beslutninger som viser seg Ä vÊre ikke sÄ veldig gode. En burde kunne forvente at disse klarer Ä tenke selv og ta ansvar for egne beslutninger.
Konsulentene er ofte personer med stort nettverk, forhenvÊrende politikere og slikt. Enkelte har ogsÄ spesialkompetanse som det kan vÊre vanskelig eller ulÞnnsomt Ä ansette. Som nÄr en privatperson eller et firma hyrer inn en arkitekt for Ä tegne et nytt hus.
Men i denne sammenheng er det nok heller nettverk og evnen til Ä skrive tykke rapporter om ting som virksomheten Êrlig talt burde ha funnet ut av pÄ egen hÄnd. Husker et oppslag om en kommune som kontaktet et konsulent byrÄ for Ä fÄ tips om hvordan spare penger, resultatet som kostet en frisk sum var det vanlige skole, sykehjem, og det som kommuner alltid kutter i.
Det er gode grunner til at det er der det kuttes siden det er begrenset hvilke omrÄder kommunen faktisk kan kutte pÄ. Men kommunen hadde nok hÄpet pÄ noe nytt, ikke det de alt hadde funnet ut av selv.
NÄr et antall kommuner finner ut at det er bedre med ett stort vannverk, renseanlegg, eller renovasjon, enn Ä ha et lite hver for seg, synes dette ofte som en god idé.
Dette fordrer at eierkommunene klarer Ä styre disse interkommunale selskapene pÄ en god mÄte. Det er her det har sviktet. Et representantskap med representanter fra alle eierkommunene, like mange fra hver, disse (gjelder ROAF) ser ut til Ä fÄ en godtgjÞrelse pÄ 1600,- per mÞte.
Om de gjÞr et minimum av det de burde, er dette smÄpenger, bare lesing av sakspapirer fÞr hvert mÞte burde ta noen timer, legg til to timer per mÞte og lÞnna er ikke imponerende. Trolig skummer de bare gjennom sammendraget fÞr de pÄ mÞtet godkjenner det styret vil ha godkjent, uten helt Ä vite hva de godkjenner.
Eierkommunene ansetter en eller to personer hver som sammen med tilsvarende stillinger i de andre kommunene, holder et Þye med hva disse selskapene faktisk driver med, en av disse heltidsansatte og en politiker burde mÞte i representantskapet. SÄ kan vi formode at i alle fall en av dem vet hva som foregÄr. Sakslista burde dessuten behandles i formannskapet eller kommunestyret fÞr hvert mÞte.