Herold

I kommunestyremøtet sist torsdag nevnte jeg et tidligere grunngitt spørsmål.

Det var i møtet 19.12.2002 og hadde bakgrunn i at tillitsvalgte innen helse og omsorg hadde stått fram i VA og uttrykt bekymring, de følte ikke at de nådde fram med sine synspunkter.

Et av mine spørsmål den gang var om ordføreren i Hadsel var enig i at det jeg siterte fra i 2.2 rundskriv H – 2028 bør være rettesnor for tilsettes rett til ytringsfrihet også i hans kommune?

I skrivet som var fra kommunal- og regionaldepartementet, het det blant annet: «Folket har også trang til faktisk informasjon som ikke kommer fram i møte eller saksdokument. Det er derfor viktig at tilsette som har noe å meddele folket, kan gjøre det. Det er særskilt viktig at de tilsatte i kommunen ytrer seg om det de ser som svikt innenfor eget arbeidsområde. De sitter inne med spesialkunnskap, som gjør at folket ofte er interessert i deres versjon av det aktuelle emnet».

Ordføreren ga ordet til rådmannen som blant annet svarte med å vise til det han mente var tilsattes plikt til lojalitet overfor ledere.

Som man ser, rett til å ytre seg, det er ikke et nytt tema.

Men hvordan har så utviklingen vært, hvordan er det i dag, og hvorfor kommer behov for på nytt å ta opp etiske retningslinjer? Ser man for seg større åpenhet og deltakelse, eller ser noen heller mulighet til nye innskjerpinger?

I forslaget til reviderte etiske retningslinjer for Hadsel som kommunestyret behandlet for en uke side, nevnes at medarbeidere har ytringsfrihet og kan delta i offentlig debatt som privatpersoner, men det er ledelse som kan uttale seg på kommunens vegne.

Sivilombudsmannen har sett på retningslinjer i en del kommuner, publisert 8.10.2014, og her står det at offentlig ansatte har et vidt spillerom for å gi uttrykk for sine meninger, også om forhold på eget arbeidsområde og egen arbeidsplass.

Når det gjelder om ytringen er satt fram på egne eller arbeidsgivers vegne, vurderes at dette skillet ikke er så enkelt. Det bør bero på helhetsvurdering. Det trekkes også fram om ytringens eventuelle skade for kommunen, må veies tyngre enn retten til å si sin mening. Jeg finner at Ombudsmannens vurdering er til arbeidstakerens gunst.

En kommune befinner seg ikke i et vakum. I nasjonale uttalelser og debatter trekkes med tyngde fram verdien av større åpenhet og mulighet til deltakelse, særlig skal dette gjelde for det som regnes som fellesskapets interesser. Dette blir nok å sige stadig mer ned i samfunnets underliggende struktur, og jeg mener at mulighet til større deltakelse og det å kunne si sin mening, blir resultatet.

I møtet satte jeg fram eget forslag. Det ble vedtatt sendt videre til neste revidering og kan ikke glemmes. Da bør det også sees på hva som menes med at all informasjon skal være korrekt og pålitelig. Umiddelbart tenkes sikkert at det må jo være en selvfølge. Men hvem avgjør sannhetsgehalten, er det ledelse eller ansatte?

Ytringsfrihetens kår møter man også i andre sammenhenger. For et år siden skrev jeg sammen med to medrepresentanter og etterlyste framdrift med Innlandet skole. Som sikkert flere husker, det ble litt av et styr. Først ut var politisk leder som hevdet at det var kritikk av han. I påfølgende formannskapsmøte var dette blitt endret til at det nå var kritikk av ansatte. Dette var to ulike ytringer om samme sak.

Så fikk vi beskjed fra tre andre i MOS om at jeg skulle ut av «det gode selskap». Det var bestemt i et forum av kun de faste representantene. Der var de tre av fem og hadde flertall. Vi hadde etterlyst at noe mer skjedde i ei sak som har vart over flere år. I møte på møte, i innlegg etter innlegg, har vi hørt spørsmål om «trenger Innlandet egen skole», kan ikke ungene reise andre steder, kan ikke dette gjøres billigere, kan det ikke kombineres med alderssentret. Og så dette med rapport fra kommuneoverlegen. Var den skrevet eller var den tenkt skrevet? Jeg har aldri sagt mot retten til disse spørsmålene, men har ikke konsekvens og lik behandling en verdi?

Noen har måtte høre på og svelge unna. Men da vi stilte spørsmål om framdrift, da kom Hadsel Høyre på banen. I avisen ble det hevdet at nok var nok. Det gir grunnlag for spørsmål om ytringsfriheten i Hadsel er for alle, eller er den et gode bare for noen, og er der en egnere krets som får avgjøre hvem som er innen- eller utenfor.

Vi stunder mot nominasjon og valgkamp. Jeg håper at mange kan tenke seg til å stille. Folkestyret trenger deltakelse.