Herold

Eksperter mener USAs utenriksminister forsøker å dempe konfliktnivået etter hendelsen.

Båten ble beskutt av Cubas kystvakt da den onsdag krenket cubansk farvann. Fire av de ti om bord ble drept, ifølge cubanske myndigheter.

I en uttalelse fra Cubas regjering onsdag kveld står det at ti eksilcubanere bosatt i USA var i motorbåten og at den var registrert i Florida.

– De ti var bevæpnet og hadde til hensikt å infiltrere Cuba og gjennomføre terror. De var utstyrt med skytevåpen og brannbomber, og hadde skuddsikre vester og kamuflasjeutstyr, ifølge uttalelsen.

ANGREP: Angrepet skjedde i nærheten av Cayos Falcones rundt 160 kilometer sør for Florida.

Fire drept og seks såret

Flertallet av de ti om bord hadde kriminell og voldelig bakgrunn, hevder Cuba videre. I uttalelsen navngir cubanske myndigheter to av personene som var i båten – begge etterlyst av cubansk politi.

En tredje person er også navngitt – en eksilcubaner som overlevde og ble pågrepet.

Opplysningene om passasjerene i båten kommer fra de overlevende som er blitt pågrepet, ifølge uttalelsen fra Havanna.

Tidligere onsdag sendte cubanske myndigheter ut en uttalelse om at motorbåten samme dag hadde kommet inn i cubansk farvann og åpnet ild mot cubanske grensevakter som nærmet seg.

Grensevaktene skjøt tilbake og drepte fire mennesker på båten. I tillegg ble seks såret. En cubansk kaptein skal også ha blitt såret i skytingen, ifølge myndighetene i Havanna.

USA vil granske selv

USAs utenriksminister Marco Rubio sier at Washington ikke kan basere seg på det Cuba sier om skytingen mot en amerikansk båt der fire mennesker ble drept.

– Vi kommer ikke til å basere våre konklusjoner på det de har sagt til oss. Jeg er svært, svært overbevist om at vi kommer til å få vite alt om hva som skjedde, sa Rubio til journalister under et besøk til den karibiske øystaten Saint Kitts og Nevis onsdag, der han deltok på et møte om blant annet USAs embargo på oljeimport til Cuba.

– Når vi har fått mer informasjon, vil vi være i stand til å svare deretter, la han til.

USAs utenriksminister Marco Rubio uttalte seg om Cuba etter onsdagens toppmøte i Det karibiske fellesskapet (Caricom) – en organisasjon som består av 15 karibiske stater, men ikke Cuba.

Utenriksministeren, som har foreldre som er eksilcubanere, sa også at USA ikke hadde noe med onsdagens aksjon å gjøre og at amerikanske myndigheter ikke var involvert.

Russland anklager torsdag USA for å stå bak angrepet.

Pressetalsperson i Russlands utenriksdepartement sier hendelsen er en «aggressiv provokasjon» fra USA for å eskalere situasjonen og utløse konflikt.

Forfatter og Cuba-ekspert Vegard Bye tolker derimot Rubios uttalelser som et signal om å dempe konfliktnivået.

– Han har ikke kommet med noen direkte anklager mot cubanske myndigheter for det som har skjedd, i motsetning til delstatsmyndighetene i Florida, som kaller dette en massakre.

Skip fra den cubanske kystvakten ligger til kai i Havanna.

Delstatsmyndighetene i Florida har tradisjonelt stått for en mer konfronterende og tøffere linje overfor Cuba.

Floridas justisminister James Uthmeier har varslet etterforskning av hendelsen.

USAs visepresident J.D. Vance sa før Rubios uttalelser at han da nettopp var blitt orientert av Rubio om saken, men at «vi vet ikke så mye om detaljene».

– Forhåpentligvis er ikke dette så ille som vi frykter det kan ha vært. Men jeg kan ikke si mer, fordi jeg rett og slett ikke vet mer, sa Vance til journalister i Washington.

Ekspert: Kan styrke dialogen mellom Cuba og USA

Tidligere i år innførte USA oljeblokade mot Cuba og varslet straffetoll mot land som forsyner dem med olje. Blokaden ble lettet noe da Trump på onsdag åpnet for oljesalg til privat sektor under visse betingelser.

Utenriksminister Marco Rubio har tidligere ikke lagt skjul på at USA ønsker regimeendring på øya.

Statsviter og Latin-Amerika-forsker ved UiO, Benedicte Bull, tror likevel ikke at USA og utenriksminister Rubio vil bruke hendelsen til å øke presset på Cuba.

– Marco Rubios viktigste mål i livet er å sikre regimeendring på Cuba, det er det ingen tvil om, men jeg tror det vil skje på helt andre nivåer, sier Bull.

Hun åpner for at hendelsen også kan styrke dialogen mellom cubanske og amerikanske myndigheter ved at de for eksempel går sammen om en etterforskning.

Om det stemmer, slik som cubanske myndigheter hevder, at eksilcubanere ønsket å utføre et terrorangrep mot Cuba, føyer det seg inn i rekken av lignende angrep fra tidligere, påpeker Latin-Amerika-forskeren.

– Det cubanske eksilmiljøet er veldig variert, og der finnes det helt klart folk som ønsker en militær invasjon. De kan være misfornøyde med den dialogen som nå foregår mellom cubanske og amerikanske myndigheter, sier Bull.

I den sammenhengen kan radikale eksilcubanere ha ønsket å utføre terror for å framprovosere et amerikansk angrep mot Cuba, tilføyer hun.

– Kan bli katastrofal

Cuba har lenge vært et land i økonomisk krise, men etter oljeblokaden har den humanitære situasjonen forverret seg.

Søppelet hoper seg opp i gatene på Cuba. På skiltet i bakgrunnen står det "no basura" som betyr "ingen søppel".

Matprisene øker og folk tar nå i bruk kull for å koke mat. Landet er i ferd med å gå tom for olje og strømbruddene kommer oftere.

– Det kan bli en katastrofal hygienisk krise som gjør at hele landet går i stå, sier forfatter Vegard Bye.

Samtidig har USA og Cuba åpnet for dialog om veien videre.

– USA ønsker ikke et nytt Haiti, og at den humanitære krisen blir så alvorlig at landet går i oppløsning, sier Bye.