Norske lovbestemmelser gjelder også i kommuner som har kjørt økonomien i grøfta.

Kommunenes hjemmesnekrede tjenestebeskrivelser

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

I kommuner som kutter kostnader innenfor helse og omsorg ved å lage egne retningslinjer, blir det nødvendig å benytte retten til å klage. Da skal du få de tjenestene du har krav på, i stedet for de tjenestene kommunene gjerne vil du skal klare deg med.

10. april i fjor vedtok Molde kommunestyre nye «Felles tjenestebeskrivelser for kommunale helse- og omsorgstjenester».

Var der en tanke bak; at dersom mange nok kommuner, både Aukra, Hustadvika, Kristiansund, Molde, Rauma og Vestnes, gikk sammen om å lage felles tjenestebeskrivelser, som etter min mening systematisk bryter norske lovbestemmelser og statlige retningslinjer, så ble det nesten lovlig, eller i alle fall mindre alvorlige lovbrudd?

De fikk som vanlig konsulenthjelp. Men heller ikke Helseinnovasjonssenteret bryr seg med innbyggernes grunnleggende rettigheter. Der skiller de seg ikke fra andre «kommunekonsulenter».

Er det fritt frem for en kommunenes øverste administrative leder, å foreslå vedtak til kommunens politikere, som forutsetter at deres medarbeidere skal bryte norsk lov?

Retten til individuelt tilpassede tjenester er en grunnleggende rettighet for pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester. Denne retten innebærer at tjenestene skal tilpasses den enkeltes behov, livssituasjon og ønsker, fremfor å være standardiserte løsninger beskrevet i nyutviklede tjenestebeskrivelser.

Hvordan tenker kommunedirektøren i Molde, at denne rettigheten er forenelig med kommunestyrets budsjettvedtak som i desember 2024 fjernet retten til støttekontakt, i en av årets 12 måneder? For å kunne spare 400 000,- i helse og omsorgsbudsjettet for 2025. Da gjør kommunedirektøren rettigheter til en budsjettsak.

I samme kommunestyrevedtak ble retten til avlastning på bevegelige helligdager fjernet, for å kunne kutte nye 400 000,- i samme budsjett. At kommuneledelsen deretter likestiller uken der det er jazzfestival i Molde, med bevegelige helligdager, er både komisk og uforståelig. I tillegg til å være ulovlig. Samtidig er det et vedtak om å diskriminere en enkeltstående gruppe av kommunens innbyggere. Vedtaket rammer bare familier med spesielt utfordrende omsorgsoppgaver, som har behov for, og rett til, et avlastningstilbud tilpasset deres behov. Kommunedirektøren tilpasser i stedet tjenestene til kommunens behov for å kutte i budsjettet.

Politikere som benytter KI på nettet, som nødvendig supplement til konsulentrapporter, og kommunedirektørens ufullstendige saksopplysninger, vil raskt finne denne informasjon:

«Retten til individuelt tilpassede tjenester i Norge, er en fundamental rettighet forankret i pasient- og brukerrettighetsloven. Den sikrer at alle, uavhengig av diagnose eller funksjonsnivå, skal motta helse- og omsorgstjenester som er tilpasset deres spesifikke behov.

Rett til nødvendig hjelp: Du har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen eller spesialisthelsetjenesten.

Individuell vurdering: Tjenestene skal baseres på en individuell helse- og sosialfaglig behovsvurdering. Det betyr at tjenesten skal holde en forsvarlig standard, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang.

Verdig tjenestetilbud: Det er et krav om at tjenestene skal oppleves som verdige og tilpasset den enkelte.

For personer med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, er individuell plan (IP) et sentralt verktøy for å sikre tilpasning.

Hvem har rett: Pasienter med behov for både langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan.

Formål: Planen skal sikre at tjenestene er helhetlige og tilrettelagt brukerens mål og behov.

Koordinator: Du har rett til å få oppnevnt en koordinator som skal sikre fremdrift og samarbeid mellom ulike tjenesteytere.

Brukerens ønsker: Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasienten/brukeren.

Klagerett. Hvis du mener du ikke får de individuelt tilpassede tjenestene du har krav på, kan du klage.»

Tjenestebeskrivelsene i de seks kommunene,bryter etter min mening med samtlige punkter over. Da blir kommunenes felles tjenestebeskrivelser en stående oppfordring til pasienter og brukere om å klage på alle tjenestevedtak i alle de seks kommunene. For i en klagebehandling kan ikke kommuneledelsen gjemme seg bak sine egenutviklede tjenestebeskrivelser. Juristene hos statsforvalteren skal ikke bry ikke seg med disse, selv om de benyttes i hele seks ulike kommuner i Romsdal og på Nordmøre.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal