Herold

Sigurd Aase fremstiller Statsforvalteren som en opplyst formynder som kan skalte og valte med lokale vedtak etter hva vi som jobber der selv mener er riktig og viktig. Det er heldigvis ikke riktig.

I Sigurd Aases innlegg kan en nesten få inntrykk av at de folkevalgte er i kommunene, mens staten er en formynder. Han overser at Norge er en nasjonalstat, der det er de folkevalgte på Stortinget som er den lovgivende myndighet. Vi har grunnlovsfestet lokaldemokratiet, men ikke et lokalt selvstyre som er hevet over nasjonale lover og politikk.

Statsforvalterens oppgave er å påse at det som Storting og regjering har vedtatt blir fulgt opp i kommunene og ivareta rettsikkerheten til den enkelte innbygger hvis det ikke er tilfelle.

Statsforvalteren – en fare for demokratiet?

Hvis ikke Statsforvalterne hadde eksistert, så var det departementene og direktoratene i Oslo som måtte gjort denne jobben. Da hadde en i sakene mistet den lokale kunnskapen og nærheten til kommunene som vårt regionale nivå representerer.

Aase trekker frem mange nasjonale interesser, og viser at disse ofte er motstridende. Slik som hensynet til å bevare strandsonen mot utbygging, samtidig som strandsonen i noen tilfeller også er viktig for industri og næringsutvikling. Det har han helt rett i.

Statsforvalterens oppgave er å avveie disse interessene i samarbeid med kommunene i plansaker. I de aller fleste tilfellene finner vi gode løsninger sammen. I tre til fire saker i året blir vi ikke enige. Da avgjøres saken av departementet. Tilbakemeldingen er at det er de riktige sakene som havner der, fordi de representerer de vanskeligste avveiningene mellom ulike nasjonale interesser.

De lokale folkevalgte har stor makt til å planlegge bruk av arealene i sin kommune, hvis en bruker plan og bygningslovens regler og lager langsiktige planer som tar hensyn til nasjonale interesser. Makten er betydelig mindre hvis en ønsker å gi tillatelser basert på dispensasjoner fra både egne planer og regionale og nasjonale interesser. Loven er slik for å sikre demokratiet. Det var mitt opprinnelige poeng, som jeg mener står seg godt.

Bent Høie, Statsforvalter i Rogaland