Herold

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) endrer nå definisjonen på hva en «dyr bolig» er. Dermed regnes færre boliger som dyre.

Det er den viktigste endringen når han i dag legger fram en justert modell for å beregne verdien på boliger. Den forrige modellen fikk hard medfart.

– Regjeringen foreslår nå å heve innslagspunktet for høy verdsetting av primærboliger fra 10 til 14 millioner kroner, skriver finansdepartementet.

Ifølge departementet vil nå nesten en halv million personer få lavere formuesskatt i 2026. Det er over dobbelt så mange som de som får høyere formuesskatt, heter det.

– I 2021 vedtok Stortinget at verdsettingen av boliger burde bli mer rettferdig og treffsikker. Det var nødvendig fordi det gamle systemet hadde flere mangler, sier Stoltenberg.

– Verdien av de dyreste boligene har systematisk blitt undervurdert. En kostbar villa kunne få en vesentlig lavere boligverdi enn en nøktern leilighet i forhold til den reelle verdien. Det er ikke rettferdig, sier han.

Slik er forslaget til ny boligskattemodell:

• Innslagspunktet skal heves fra 10 til 14 millioner kroner.
• Det betyr: Hvis en bolig er verdt under 14 millioner kroner, vil formuesverdien være 25 prosent av markedsverdien. Hvis en bolig er verdt over 14 millioner kroner, vil formuesverdien være 70 prosent av summen som overstiger 14 millioner kroner.
• Hvis en bolig er verdt under14 millioner kroner, vil formuesverdien være 25 prosent av markedsverdien.
• Hvis en bolig er verdt over 14 millioner kroner, vil formuesverdien være 70 prosent av summen som overstiger 14 millioner kroner.
• Regjeringa vil gjøre det enklere å dokumentere lavere markedsverdi hvis man mener at modellen har regna ut feil verdi.

Kilde: Regjeringen.no

Den såkalte verdsettelsen av boliger er helt sentral for å fastsette hvor mye skatt det skal betales på boligen.

Og regjeringens opprinnelige modell fikk mye kritikk fordi den førte til betydelig økt boligskatt for mange boligeiere, selv om enda flere fikk lavere skatt på boligen:

SSBs siste anslag, som Stoltenberg har vist til, var at den samlede virkningen av omleggingen var at 235 000 personer ville få økt formuesskatt, mens 427 000 ville få redusert formuesskatt.

Stoltenberg har fått mye kritikk for sin omlegging av formuesskatten på bolig.

SV og Rødt reagerer

Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett (RNB) formelt fremme forslaget om økt innslagspunkt for Stortinget.

Omleggingen av boligskatten ført til en stor politisk diskusjon.

– Vi registrerer at regjeringen nå strekker ut en hånd til høyresiden og vil kutte i formuesskatten for de med de dyreste boligene fremfor å prioritere velferd og målrettede tiltak mot de som sliter mest og har minst fra før, sier SVs Marthe Hammer.

– I en tid der ulikheten er større enn på 100 år og velferden råtner på rot mener SV vi må sikre velferd til alle over skattekutt og er bekymret for at ikke regjeringen tar det nok på alvor, sier hun.

SV er bekymret for at regjeringen ikke tar behovene i velferden nok på alvor.

Som kjent er Ap-regjeringen avhengig av SV, Rødt, MDG og Senterpartiet for å få flertall for sin politikk i Stortinget.

– Dette skattekuttet havner langt ned på vår prioriteringsliste, sier finanspolitisk talsperson Mimir Kristjansson i Rødt.

– Dersom denne endringen blir stående alene, vil de økonomiske og geografiske forskjellene i Norge øke.

Nettopp avhengigheten av Rødt og SV gjør at Stoltenberg ikke selv kan rette opp i sin egen feil, mener Høyres Nikolai Astrup.

– Jeg frykter at Stoltenbergs skattesjokk mot folks bolig vil fortsette, selv om finansministeren nå innrømmer at det var feil.

– Jeg registrer at Rødt er kritisk til Stoltenbergs løsning og er bekymret for det endelige utfallet etter at Ap har forhandlet med skattekameratene i Rødt og SV, sier Frps Martin Virkesdal Jonsterhaug.

Senterpartiets finanspolitiske talsperson Bjørn Arild Gram mener det er positivt at det nå kommer en avklaring.

– Et økt innslagspunkt er etter vårt skjønn en god løsning, sier han.

En god løsning, mener Sps Bjørn Arild Gram.

Økte inntekter

En annen grunn til at Stoltenberg i dag la fram justeringer av modellen, var at forslaget fra i fjor viste at regjeringen fikk inn økte inntekter på den nye modellen for verdsettelse.

Det var ikke meningen – tvert imot skulle omleggingen være nøytral og dermed verken gi staten økte eller reduserte inntekter.

Før Stoltenberg i det hele tatt begynte å se på saken, ble dyre boliger systematisk undervurdert, mens rimeligere boliger systematisk ble overvurdert.

For at en formuesskatt skal være treffsikker, må boligverdien som legges til grunn være mest mulig lik den prisen boligen ville hatt i markedet, understreker finansministeren.