Herold

Fra 2027 vil britiske krigsskip etter planen være utstyrt med laservåpen som kan skyte mot angrepsdroner i lysets hastighet. Våpenet er tilpasset samme fregatter som Norge mottar fra 2030.

Etter flere år med våpenkappløp i Ukraina, har testingen av avanserte laservåpen for alvor skutt fart på global basis, spesielt med den stadig voksende dronetrusselen på slagmarken.

Siden 2017 har Storbritannia jobbet med laservåpen som er spesiallagd for å skyte ned blant annet droner. Ifølge britiske myndigheter kan de treffe en mynt på en kilometers avstand.

I de nærmeste årene er det mulig at også de nyinnkjøpte norske fregattene kan ha laservåpen om bord.

Britiske fregatter

I slutten av desember i fjor ble det kjent at regjeringen hadde besluttet å kjøpe britiske fregatter.

Valget sto mellom franske «FDI», tyske «F127» og amerikanske «Constellation»-klasse fregatter, men valget falt til sist på britiske «Type 26», som bygges av BAE Systems i Glasgow, Skottland.

De skal leveres til Norge fra 2030.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik fremhevet da viktigheten av at de norske fregattene skulle være så like de britiske som overhodet mulig.

– Et av hovedpoengene med å inngå et strategisk partnerskap med Storbritannia for å kjøpe fregatter, er at de skal være helt identiske. Vi kan ikke risikere å foreta justeringer på det som gjør at Norge blir sittende med en skreddersøm der vi får regninger for å holde dem ved like, sa Sandvik til NTB da kjøpsavtalen ble signert i september i fjor.

Gjentatte ganger har viktigheten av at fregattene skal være så like som mulig blitt understreket.

Dette er fordi Norge og Storbritannia skal etablere en kombinert flåte av fregatter som skal beskytte undersjøiske kabler og følge med på russiske ubåter, signert desember i fjor.

«Drageild»

Fra 2017 har britiske MBDA jobbet med systemet «DragonFire», eller «drageild» på norsk.

DragonFire er et avansert laservåpensystem, som skal kunne brukes mot blant annet dronetrusler fra luften.

Mot slutten av 2025 skrev den britiske marinen at DragonFire skal installeres på det britiske destroyer-skipet «Type 45». Våpenet skal være på plass innen utgangen av 2027, fem år før planlagt.

DragonFire-systemet skal ha klart å skyte ned høyhastighetsdroner i så mye som 650 kilometer i timen.

Videre skal systemet klare å treffe det som tilsvarer en norsk tikroning på en kilometers avstand.

Mens britiske luftvernmissiler som «Common Anti-Air Modular Missile» (CAMM) koster omtrent 12 millioner kroner per stykk, vil en salve fra DragonFire koste omtrent 130 kroner, rundt regnet 92.300 ganger mindre.

Britiske planer

I januar spurte britiske James Cartlidge fra det konservative partiet i Storbritannia sin kollega, Luke Pollard i Labour, om en komplett liste over hvilke fire britiske marinefartøy som skal utstyres med DragonFire-systemet i 2027, foruten destroyer-skipet Type 45.

Pollard bekreftet at systemet fremdeles skal leveres i 2027. Han omtaler DragonFire som tilpasset en dynamisk «modulplattform», som kan tas i bruk på en rekke skip.

Derfor kan han ikke med sikkerhet si hvilke skip systemet vil, og ikke vil, befinne seg på.

– Inkluderingen av disse modulkonseptene i marinens skip, som allerede leveres til Type 26 og Type 31-fregatter, gir maksimal taktisk fleksibilitet når det gjelder hvor marinen skal kunne ta dette våpenet i bruk, skrev Pollard i sitt tilsvar.

Om de norske fregattene skal være identiske med de britiske, kan det se ut som at også norske fregatter skal kunne utstyres med DragonFire.

Dronekrig

Ukraina rammes stadig av droner. En av dronetypene oftest tatt i bruk av Russland, er den iranske Shahed 136-dronen. Den russiske varianten er kjent som Geran-2.

Dette er en form for kamikazedrone, som flyr rett inn i et mål med en sprengladning. Shahed-dronen er en av variantene som til stadighet rammer både boligblokker og sivil infrastruktur i Ukraina.

Dronen har, ifølge det amerikanske militæret, en toppfart på omtrent 185 kilometer i timen.

Nyere russiske varianter av dronen, ved navn Geran-3, kan nå en toppfart på 600 kilometer i timen, ifølge Center for Strategic and International Studies (CSIS).

DragonFire kan med andre ord treffe Shahed-droner.

Britiske myndigheter har tidligere skrevet at DragonFire kan skjære gjennom metallet på sine mål, eller detonere eksplosivene som bæres.

I desember i fjor lanserte Forsvaret en ny dronestrategi. I strategien erkjennes det at å redusere fiendtlig bruk av droner anses som den største og mest prekære utfordringen fremover.

«Forsvaret har i dag ikke den ønskede evnen til å forsvare seg mot den samlede trusselen som Russlands droner utgjør», står det i rapporten.

Systemer som DragonFire vil kunne være en av flere løsninger, om Norge skulle ta det i bruk.

Hemmelig prosess

Anskaffelsen av fremtidige våpenplattformer er hemmelig.

Til tross for at britene tilrettelegger for våpenet på sine egne fregatter, kan verken norske eller britiske myndigheter bekrefte overfor Dagsavisen om DragonFire kan dukke opp på norske fregatter i fremtiden.

Forsvarsmateriell (FMA) er en egen etat i forsvarssektoren, med ansvar for å anskaffe og avhende alt av materiell og tjenester til Forsvaret. De skriver følgende til Dagsavisen:

«Det er så langt ikke tatt stilling til hvilke kapasiteter som eventuelt skal inngå i dette oppgraderingsløpet i fremtiden. FMA kan på nåværende tidspunkt ikke dele informasjon om hvilke våpensystemer som for øyeblikket diskuteres mellom nasjonene. Ambisjonen er uansett mest mulig systemlikhet».

De kan allikevel uttale seg om hva slags våpen DragonFire er.

– Det vi kan si på generell basis er at dette er en form for lasersystem som er ment å forsvare marinefartøy mot mindre lufttrusler, og da kanskje spesielt mot droner. Fordelen med de åpner for å beskytte marinefartøy mot små, billige trusler som for eksempel enveisdroner med andre midler enn dagens relativt kostbare luftvernmissiler, skriver etaten.

– Denne typen lasersystem har vært under utvikling en stund allerede, men har fått økt fokus de siste årene, og det har blitt gjennomført flere nylige tester av slike systemer på allierte fartøy. For eksempel har Tyskland gjennomført tester av lignende systemer på en av sine fregatter, og USA har testet det på en av sine destroyere. Dette er derfor en teknologi og en type våpensystem vi følger nøye med på som en del av vår oppfølging av utviklingen i forsvarsmarkedet.

Til Dagsavisens forespørsler viser det norske Forsvarsdepartementet til Forsvarsmateriell sin besvarelse, og sier de ikke har noe å legge til ut over det.

Forsvarets forskningsinstitutt skriver i en e-post at de ikke ønsker å uttale seg om temaet per nå.

Det britiske Forsvarsdepartementet sier at de ikke har anledning til å kommentere temaet.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!