Herold

Mette Frederiksen kickstarter valgkampen med å ta til orde for formuesskatt. Det får utenriksminister Lars Løkke Rasmussen til å reagere.

Kort fortalt

Danmarks statsminister Mette Frederiksen annonserte folketingsvalg 24. mars og foreslår å gjeninnføre formuesskatt.

Forslaget kommer etter en analyse som viser at den rikeste en-prosenten eier en firedel av nettoformuen i Danmark.

Frederiksen ønsker at de rike skal betale 0,5 prosent skatt på formuer over 25 millioner kroner for å finansiere en ambisiøs skoleplan.

Forslaget møter motstand fra høyresiden, som bruker Norge som et skrekkeksempel på formuesskattens utfordringer.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Da Danmarks statsminister Mette Frederiksen torsdag annonserte at det blir folketingsvalg i Danmark 24. mars, pangåpna hun samtidig valgkampen med noe som lyder som et rent ekko av den norske valgkampen i 2025.

Frederiksen vil nemlig innføre formuesskatt i Danmark. I motsetning til Norge har ikke danskene den i enkelte kretser utskjelt skatten. Den ble i praksis avskaffet i 1997, men nå tar Mette Fredriksen til orde for å innføre den igjen.

- For skjevt

En analyse fra Arbejderbevægelses Erhvervsråd viser nemlig at den rikeste en-prosenten av befolkningen eier en firedel av den samlede nettoformuen i Danmark, skriver Politiken.

I perioden 2020 til 2024 har gjennomsnittsformuen til denne delen av befolkningen vokst med 31 prosent - eller 14 millioner per hode.

Formuen til den gjennomsnittlige danske har i samme tidsrom vokst med 3,3 prosent - eller 31 000 danske kroner.

Helt konkret vil Frederiksen at de rike skal betale 0,5 prosent i skatt på den delen av deres formue som overstiger 25 millioner danske kroner.

Dette skal etter planen gi statskassa mellom seks og sju milliarder kroner i året, noe som vil finansiere en ambisiøs skoleplan med færre elever i klassene i de yngste trinnene i skolen.

- Når den rikeste prosenten av befolkningen eier rundt en firedel av danskenes samlede nettoformue, har det blitt for skjevt, sa Frederiksen fra Folketingets talerstol torsdag.

Norsk skrekkeksempel

Forslaget blottlegger en dyp uenighet innad i den utradisjonelle regjeringskoalisjonen som dannet seg etter forrige valg, da Mette Frederiksens sosialdemokrater gikk mot høyre og dannet regjering med Venstre og Moderaterne.

På høyresiden av den politiske midtlinjen er de, som her hjemme i Norge, alt annet enn begeistret for formuesskatt. Utenriksminister og Moderaternes leder, Lars Løkke Rasmussen, bruker Norge som et skrekkeksempel når han skal advare mot skatten. Han frykter rett og slett «norske tilstander».

- Vi kan jo kikke til Norge, og se på den heftige utfordringen det har vært det norske samfunnet. Eller vi kan kikke til Sveits og studere den landsbyen der det norske samfunnet har bosatt seg, hvor de sitter og studerer norskskrevne menyer på Michelin-restauranter, sier Løkke Rasmussen.

Holder mulighetene åpne

I Danmark er det på ingen måte gitt hva slags regjeringskoallisjon man ender opp med etter valget. Da Frederiksen ble statsminister første gang i 2019 ledet hun en ren sosialdemokratisk mindretallsregjering med støtte fra rødgrønne partier.

I 2022 gikk hun altså over de politiske skillelinjene og til partiene på høyresiden. I forkant av årets valg ønsker Frederiksen ikke å avsløre hvem hun kan tenke seg å samarbeide med.

- Kan det igjen være en regjering over den politiske midten? Ja. Kan det være en regjering med utgangspunkt i venstresiden i Folketinget? Ja, hvis den ellers er styringsdyktig og kan samarbeide bredt, sa Frederiksen, ifølge NTB.

Nesten rødt flertall

Torsdag kveld ble valgkampens første partilederdebatt avholdt. Der ble frontene mellom rød og blå blokk tydelig trukket opp etter fire år med en rød-blå regjering, mener DRs politiske kommentator, Christine Cordsen.

- Det er ganske tydelig at Socialdemokratiet og Venstre de siste ukene i større grad har orientert seg mot de klassiske blokkene, sier Cordsen.

Fredag morgen kom også valgkampens første meningsmåling fra DR. Den viser at de røde partiene - Socialdemokratiet, SF, Alternativet, Enhedslisten og Radikale Venstre - er veldig nær ved å kunne sikre seg flertall.

På den ferske målingen ligger de an til 87 mandater. For å få flertall i det danske Folketinget må den røde siden sikre seg ytterligere tre mandater.

Til sammenlikning ligger partiene på den danske høyresiden an til å få 73 mandater på dagens måling.

Sjefredaktør i Politiken, Christian Jensen, mener danskene nå står overfor et «skjellsettende» valg, som kan skrive seg inn i historien.

«For uansett hvordan velgerne feller sin dom, så har resultatet potensiale til å definere Danmark i mange år», skriver Jensen.