Herold

Mens Sp er fornøyd, tror Høyre det kan bli vanskelig for Ap å få gjennomslag for justeringen i boligskatten. Det kan de få rett i.

Grensen for hva som skal regnes som en dyr bolig, heves fra 10 til 14 millioner kroner.

Det varslet finansminister Jens Stoltenberg under en pressekonferanse fredag ettermiddag.

I tillegg blir det enklere å dokumentere en lavere markedsverdi dersom boligeier selv mener at modellen har beregnet for høy verdi.

Nyheten tas godt i mot av Aps sentrale budsjettpartner, Senterpartiet, som inntil nylig har krevd rask avklaring fra Stoltenberg om innretningen av modellen.

Første nestleder i Senterpartiet og finanskomitémedlem.

– Det er positivt at det nå kommer en avklaring. Et økt innslagspunkt er etter vårt skjønn en god løsning, sier finanspolitisk talsperson Bjørn Arild Gram i Senterpartiet til E24.

Han mener det ville være helt uholdbart at folk skulle gå i flere måneder uten å vite hvordan boligen deres skal beskattes.

– Løsningen gir redusert skatt for vanlige familieboliger mange steder i Norge, samtidig som den ikke gir økt skatt for dem som har fått en lavere skatt som følge av den nye modellen, sier Gram.

Høyre: – Velkommen etter

Finanspolitisk talsperson Nikolai Astrup i Høyre tror imidlertid Stoltenbergs jobb ennå ikke er ferdig.

Finanskomitémedlem og finanspolitisk talsperson i Høyre.

– Jeg frykter at Stoltenbergs skattesjokk mot folks bolig vil fortsette, selv om finansministeren nå innrømmer at det var feil. Problemet er at Stoltenberg ikke kan rette opp i sin egen feil på egenhånd, men at han trenger å overbevise budsjettpartnerne SV og Rødt, sier han.

– Ellers vil jeg si: Velkommen etter. Høyre har allerede foreslått å heve grensen for vanlig boligrabatt i formuesskatten til 20 millioner kroner. Vi mener Stoltenberg burde gå mye lenger i sitt forslag. Høyres mål er å fjerne hele formuesskatten.

At Stoltenberg kan få en krevende jobb med å overbevise budsjettpartnerne, kan Astrup ha rett i.

Finanskomitémedlem og finanspolitisk talsperson i Sv.

– Boligmarkedet har blitt en forskjellsmaskin, og SV mener det er riktig å innføre en mer rettferdig modell for verdsetting av dyre bolig, sier finanspolitisk talsperson Marthe Hammer i SV.

– Vi registrerer at regjeringen nå strekker ut en hånd til høyresiden, og vil kutte i formuesskatten for de med de dyreste boligene fremfor å prioritere velferd og målrettede tiltak mot de som sliter mest og har minst fra før. Det reduserer verken ulikheten eller bedrer forholdene i boligmarkedet.

Rødt: – Forskjellene vil øke

Også Rødt varsler mulige budsjettutfordringer.

Finanskomitémedlem og finanspolitisk talsperson i Rødt.

– Rødt vil prioritere minstepensjonister og andre som har lite å rutte med i møte de høye prisene. Dette skattekuttet havner langt ned på vår prioriteringsliste, sier Mimir Kristjansson, finanspolitisk talsperson i Rødt.

– Dersom denne endringen blir stående alene, vil de økonomiske og geografiske forskjellene i Norge øke.

Kristjansson peker på at pensjonister og arbeidsfolk skal ha sin del når det er penger å dele ut i statsbudsjettet.

– Vi vil prioritere tiltak som får ned forskjellene i forhandlingene om regjeringens forslag. Arbeidsfolk, uføre og pensjonister merker det på lommeboken at handleturen på Kiwi blir stadig dyrere. Det viser hvor ulikt makten er fordelt i Forskjells-Norge, når det blir fremstilt som et akutt samfunnsproblem at enkelte med millionformue og dyre, nedbetalte boliger får justert sin formuesskatt.

Nestleder og finanspolitisk talsperson Ingrid Liland i Miljøpartiet de grønne (MDG) er mer avventende.

– Det er mange gode formål å bruke penger på. Som alle andre omprioriteringer, så må dette tas i RNB-forhandlingene, sier hun.

Frp: – Må være åpen om konsekvensene

Frps skattepolitiske talsperson Martin Virkesdal Jonsterhaug registrerer at Aps budsjettpartnere rynker på nesen.

Finanskomitémedlem og skattepolitisk talsperson i Frp.

– Jeg registrer at Rødt er kritisk til Stoltenbergs løsning, og er bekymret for det endelige utfallet etter at Ap har forhandlet med skattekameratene i Rødt og SV. Dette viser spagaten Stoltenberg står i som ofte fører til at folk må betale mer skatt, sier han.

Selv kaller han endringsforslaget som en forbedring, selv om den ikke er god nok for Frp.

– Stoltenbergs skattesjokk vil fortsatt kunne øke eiendomsskatten. FrP forventer at Stoltenberg nå er åpen om konsekvensene den nye modellen vil ha for eiendomsskatten slik at folk vet hvor mye de vil måtte betale for Aps nye boligskatt.

Finanskomitémedlem Jørgen H. Kristiansen i KrF mener det er åpenbart at mange nå får økt skatt.

Finanskomitémedlem og finanspolitisk talsperson i Krf.

– Regjeringen har truffet helt feil med boligverdimodellen, og dagens situasjon viser hvor uansvarlig det er å innføre en ordning som i praksis gir en milliard i ekstra skatteinngang – langt over det som var varslet, sier han.

– Når finansministeren nå må hastejustere modellen, er det fordi vanlige boligeiere rammes av et system som skulle vært mer presist, ikke mer inngripende.

Venstres nestleder Abid Raja mener regjeringens forslag til oppdatert modell for verdsetting av bolig skaper er et skritt i rett retning, men ikke løser alle utfordringer.

– Bra at innslagspunktet for høy verdsettelse heves fra 10 til 14 millioner kroner. Det bøter på en del av problemene, men ikke alle. Det vil fortsatt være personer med lav betalingsevne som får en stor skatteregning, særlig pensjonister bosatt i byene.

Finanskomitémedlem og nestleder i Venstre.

– Det framgår ikke fra regjeringens oversikt hvor mange dette er. 14 millioner er mye, men det er heller ikke mer enn en gjennomsnittlig enebolig omsettes for i store deler av Oslo, sier Raja.

Han mener det beste vil være å sette den nye modellen på pause ut året.

– Slik kjøper vi oss tid til å lage en ny modell som både oppleves som rettferdig og som tar særlig hensyn til personer som kan få en stor og brå skatteregning. For den siste gruppen bør det innføres en opptrappingsmodell over flere år, mener Raja.

Debatt

Stoltenberg varslet tidligere at de skulle se på saken på nytt, etter at det viste seg at den nye modellen ga mer skatteinntekter enn regjeringen hadde lagt opp til.

Regjeringen hadde bommet med en halv milliard.

I etterkant har den politiske debatten om modellen og om boligskatt rast.

Som E24 har omtalt bredt ga den nye boligverdimodell betydelig høyere skattegrunnlag.

Flere fikk skrudd opp verdien på boligen sin kraftig da skattekortet ble sendt ut.

Dyre boliger over 10 millioner kroner ble særlig rammet av den nye beregningsmodellen. E24 har skrevet flere saker om hvordan skatten rammer eldre pensjonister med nedbetalt boliglån.

235.000 nordmenn ville få økt formuesskatt slik det stod inntil i dag, ifølge finansministeren.

Da Finansdepartementet introduserte den nye beregningsmodellen for verdien av primærbolig, anslo de at det ville gi en økt inntekt fra formuesskatten med 435 millioner.

I januar varslet SSB at skatteinntektene fra formuesskatten i stedet ventes å øke med mer enn 973 millioner.

I tillegg til økt formuesskatt, er den nye beregningsmodellen ventet å øke eiendomsskatten i kommunene med 300 millioner kroner, slik E24 har skrevet før.