Herold

Larvik kommune presenterte nylig sitt regnskap for 2025, og resultatet viser et solid overskudd på rundt 226 millioner kroner. Det er et betydelig positivt netto driftsresultat – langt høyere enn det som var lagt til grunn i budsjettet. Overskuddet skyldes blant annet høyere frie inntekter, god fondsavkastning og lavere kostnader enn forventet.

Et godt økonomisk resultat er i seg selv positivt, men det forplikter også.

Samtidig som kommunen leverer et sterkt overskudd, har vi de siste årene sett omfattende innsparinger. Forebyggende tiltak for sårbare barn og unge – som skolelos, nærværsteam og tidlig innsats i barnevernet – har vært under press. Dette er tjenester som nettopp skal hindre at barn faller ut av skole og fellesskap, og som på sikt reduserer behovet for langt mer kostbare tiltak.

Vi vet at forebygging virker – og vi vet at det lønner seg.

Da psykolog og samfunnsøkonom Arne Holte fra Folkehelseinstituttet holdt fagdag for politikere og administrasjon i Larvik for noen år siden, løftet han fram et viktig poeng: For hver unge vi lykkes med å få gjennom skole og ut i arbeid – og som unngår varig utenforskap og offentlige ytelser – sparer samfunnet i gjennomsnitt over 30 millioner kroner gjennom livsløpet. Det handler om trygdeutgifter, helsetjenester, oppfølging, tapt skatteinngang og andre samfunnskostnader.

Med andre ord: Å investere i forebygging er ikke en utgift – det er økonomisk ansvarlighet.

Men dette handler ikke bare om barn og unge. Det handler også om våre eldre og om helsetjenestene i kommunen. Mange ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjem opplever stramme rammer, høyt arbeidspress og lite rom for fleksibilitet. Samtidig vet vi at behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke i årene som kommer.

Da må vi stille et grunnleggende spørsmål: Er det riktig å bygge opp store overskudd samtidig som tjenestene som skal ivareta de mest sårbare – både unge og eldre – opplever knapphet i hverdagen?

Et overskudd i regnskapet betyr lite dersom det ikke merkes i tjenestene. Innbyggerne merker ikke millionene på papiret – de merker hvordan kommunen tar vare på dem når de trenger det.

Når kommunen kan vise til et overskudd på over 200 millioner kroner, har vi et reelt handlingsrom. Da må vi tørre å prioritere tiltak som forebygger utenforskap, styrker psykisk helse, gir eldre en trygg og verdig omsorg og sikrer ansatte forsvarlige arbeidsforhold.

Overskudd er bra. Men riktige prioriteringer er viktigere.