Herold

Nesten hver dag når jeg kjører til jobb, undrer jeg meg over en ting.

Jeg kan ikke påstå annet enn at mitt kjøretøy er av det ganske ordinære slaget. Jeg er ikke veiens dronning, liksom, jeg ser det. Men jeg kan heller ikke huske fra den nå svært fjerne kjøreopplæringen at det var ulike regler som gjaldt for ulike personbiler. Etter oppførselen på en del sjåfører å regne, og her generaliserer jeg kanskje stygt på alder og beklager det (bare litt), så kan det virke som om dette var en slags regel som regjerte før min tid på kjøreskole.

Fra rundkjøringa i Kanalen svinger jeg ofte inn Ørsnesalleen. For dem som ikke er kjent i den veien, så går den opp mot Teie torv, ganske riktig en slags allé, omkranset av en del trær. En del steder er veien litt smal, så møter du en bil, er det ikke nødvendigvis plass til begge om ingen kjører inn til siden.

Og det er nettopp her undringen min oppstår.

Nei da, det er ikke slik at det er snakk om regelen om å ha hindringen på sin side, og det greiene der. Det er ikke egentlig noen hindringer, bare for smal vei. Tilfeldighetene, eller skjebnen, eller bostedsattraktiviteten, eller hva søren det er, skal også ha det til at mange av de andre kjøretøyene i denne veien, ser ut til å være slike som livvaktene til kronprinsparet sikkert benytter seg av. Eller, nå har det jo kommet fram litt av hvert om sikkerheten rundt dem i det siste da, men altså, kort fortalt romslige, tendens til digre, mørke kjøretøy, er det jeg skal fram til. Det ser ut som om de alltid er på utrykning også, litt høy fart sammenlignet med fartsgrense og føreforhold. Og uansett om de kommer opp eller ned, gjør de ikke mine til å vike! Om ikke vi skal kræsje, så er det jeg som må flytte meg ut til siden cirka 95 prosent av gangene.

Jeg lurer på så mye! Hva er det som foregår inne i hodene til disse sjåførene? Mener de virkelig at det er sånn at jeg, i min unnselige bil, alltid skal ta manøveren inn til siden så de kan passere fritt? Tror de kanskje at vi som ikke kjører digre, mørke kjøretøy ikke er så opptatt av om de kjører ned speilene våre? Når oppsto i så fall den innstillingen – før eller etter kjøpet av nevnte kjøretøy?

En kollega har begynt å unngå denne veien av nettopp denne grunnen. Det tenkte jeg først var en god idé. Så kom jeg på at da får de bilene enda litt mer spillerom. Så jeg skal holde meg her litt til, jeg, er jeg heldig, helt til bilen min blir skikkelig gammel og så stygg at en bulk til eller fra ikke spiller noen rolle. Kanskje tør jeg å legge meg bredt og aldri vike hele veien opp da ...