Vi går med 226 millioner i pluss. Har vi råd til å la være å satse på barna?
Plus
Larvik kommune leverer et overskudd på 226 millioner kroner. Det er imponerende. Tre år på rad med solide plussresultater vitner om god kontroll og hardt arbeid i organisasjonen. Samtidig får vi vite at 21 prosent av innbyggerne i yrkesaktiv alder står utenfor arbeid og utdanning. Vi ser flere psykiske plager. Det er her mange vil kjenne på et ubehagelig spørsmål:
Hvordan kan vi gå med så stort overskudd – og samtidig ha så alvorlige utfordringer?
Utenforskap begynner sjelden i voksen alder. Det starter ofte tidlig.
- I barnehagen
- På skolen
- I ungdomsårene
All erfaring og forskning viser det samme: Setter vi inn innsatsen tidlig, blir både den menneskelige og økonomiske kostnaden mindre senere, både for mennesket og samfunnet.
- God barnehage med nok ansatte
- Tidlig språkstimulering
- En skole med nok lærere og tett oppfølging av elever som strever
- Tidlig hjelp ved psykiske utfordringer.
- Fritidstilbud som inkluderer – ikke ekskluderer.
Dette er ikke «ekstrautgifter», det er investeringer i framtida. Når ungdom faller ut av skolen, øker risikoen for å falle ut av arbeidslivet. Når mange står utenfor arbeid, påvirker det både den enkelte, familiene – og hele lokalsamfunnet. Den amerikanske økonomen James J. Heckman, som mottok Nobels minnepris i økonomi i 2000, har gjennom flere tiår dokumentert nettopp dette. Han er særlig kjent for forskning som viser hvordan investeringer i tidlig barndom påvirker utdanning, arbeidstilknytning, helse og samfunnsøkonomi senere i livet. Det han ofte omtales for – «Heckman-kurven» – viser at avkastningen på investeringer i mennesker er høyest i de tidligste leveårene, og faller jo senere innsatsen settes inn.1)
Ordføreren sier at målet ikke er store overskudd, men gode tjenester. Det er vanskelig å være uenig i.
Samtidig får vi høre at kommunen skal være «svært forsiktig» med å øke faste driftskostnader.
Det er forståelig. Larvik har høy gjeld. Det må bygges nytt rådhus, nytt sykehjem og ny legevakt. Slike investeringer er nødvendige. Men vi må tørre å stille spørsmålet:
Hva er viktigst på lang sikt – byggene eller barna?
Et nytt bygg redder ikke en ungdom som faller ut av skolen. Et solid fond hjelper lite hvis flere blir stående utenfor arbeidslivet.
226 millioner kroner i pluss er en styrke. Det gir handlingsrom, men overskudd er ikke et mål i seg selv. Det er et verktøy. For hvis vi ikke investerer riktig, kommer regningen senere. Den kommer i form av trygdeutgifter, helseutfordringer og tapt arbeidskraft. Det er dyrere å reparere enn å forebygge.
Dette handler ikke om å kritisere ansatte eller administrasjon. De har gjort en solid jobb. Dette handler om politiske prioriteringer.
Når vi både har økonomisk overskudd og tydelige sosiale utfordringer, skylder vi oss selv å ta en åpen diskusjon:
Bruker vi pengene våre på en måte som gjør at neste generasjon får det bedre – og flere kommer innenfor fellesskapet?
Larvik har vist at vi kan styre økonomien. Nå må vi vise at vi kan styre framtida også.
1) Heckman, J. J. (2013). Giving Kids a Fair Chance.