Herold

Forskningen i Pasvik viser hvordan myra vår kan dyrkes uten at CO₂ pøses ut. Lederen i bondelaget ser ikke den store verdien.

– Før trodde jeg landbruk i Arktis bare var en spøk, sier Junbin Zhao til iFinnmark.

– Men etter å ha gjennomført noen forskningsprosjekter her, ser jeg absolutt noen fordeler, legger han til.

Et av prosjektene Zhao sikter til er et toårig feltforsøk ved NIBIO Svanhovd i Pasvikdalen.

Midnattssol en suksessfaktor

Feltforsøket viste at godt drenert myr i Pasvik slapp ut store mengder CO₂ – omtrent like mye som andre dyrkede myrer lenger sør.

Men da forskerne hevet grunnvannet til 25-50 centimeter under overflaten, falt utslippene markant.

– Ved såpass høy vannstand, var også utslippene av metan og lystgass lave, noe som ga et langt lavere samlet klimagassutslipp. Under slike forhold tok feltet faktisk opp litt mer CO₂ enn det slapp ut, sier Zhao.

Han påpeker at den korte, men intense vekstsesongen med dagslys døgnet rundt gjør at avlingene raskt akkumulerer karbon gjennom fotosyntese.

– De kan akkumulere mye, mye mer karbon enn planter som må gjennomgå nattemørke.

På godt norsk betyr det at plantene tar opp større mengder CO₂ og lagrer det i planten.

Karbonnøytralt?

På spørsmål om det er mulig å dyrke «karbonnøytral» mat i Finnmark, er forskerens svar et «ja og nei». Han forklarer at dersom vannet føres tilbake til økosystemet, kan det beskytte karbonet som er lagret i torva. Men så snart avlingene høstes og fjernes fra økosystemet, blir jorda teknisk sett en karbonkilde igjen.

CO₂-utslippene forskerne observerte i Pasvik ligner på utslipp fra tempererte klimaer. I stedet for å bare gjeninnføre vann i disse drensgrøftede økosystemene for klimaets skyld, mener han at vi må finne en mer bærekraftig forretningsmodell som også kan gagne bøndene.

– Må bruke det vi har

Lederen for Finnmark bondelaget, Sven Anderssen, tror ikke forskningen til Zhao vil føre til mer jordbruk i Finnmark. I hvert fall ikke med det første.

– Regjeringen har lagt ned forbud, mot nydyrking på myr, påpeker han.

Historisk sett har deler av myrene i Finnmark blitt brukt til å dyrke på, og noen av disse myrene dyrkes det fortsatt på. Anderssen synes funnene til Zhao er positive og tror det kan være potensial for å få på plass klimavennlig myrdyrking.

Bondelaget i Finnmark kjemper imidlertid ikke for bevilgninger til å dyrke mer på myr.

Han peker på at det i dag er flere områder i Finnmark som det er lovlig å dyrke på, men som står tomme. Han mener at om man skal utvide landbruket i Finnmark må det i første omgang være på disse områdene.

– La oss bruke det vi allerede har tatt i bruk, og så får vi heller spare den utmarka vi har igjen.

Selvberging

Men om man ønsker mer kortreiste produkter har Anderssen noen tips til hva en kan dyrke i hagen sin selv.

– Gode gammeldagse tradisjonelle rotgrønnsaker, som potet, kan vi fint dyrke i Finnmark. Så går det an å dyrke en del salat, og har du et lite veksthus så kan man dyrke tomater igjennom sommeren, som både er hyggelig, sunt og hjelpe til på din egen husholdning.

Han mener også at det er mulig å dyrke krydderurter og jordbær i hagen.

– Det viktigste er rett og slett å prøve seg frem. Det er mye vi kan dyrke i vår egen hage, det er ikke noe vits å være redd for å prøve.

Reelspakke IFINNMARK