Herold

Filming av intime handlinger og seksuelle overgrep blant barn og unge har blitt et omfattende problem. Det er en alvorlig trussel mot barns rett til en trygg oppvekst.

Tross utallige handlingsplaner og strategier, tas det ikke tilstrekkelige politiske grep for å adressere fenomenet. Seksualitetsundervisningen, et av de de viktigste forebyggende tiltakene, henger etter fordi digitale trusler og risikoer ikke tas tilstrekkelig på alvor.

Nye tall fra Folkehelseinstituttetviser en kraftig økning i henvendelser til overgrepsmottakene. I Oslo har mottakene hatt 70 prosent økning i henvendelser på ti år. 95 prosent av de som kommer er jenter. Rapporter fra Kripos viser en økning i forekomst av digitale overgrep mot barn og unge. I tillegg til økt omfang viser rapporten fra Folkehelseinstituttet at sakene har endret karakter de siste ti årene, og at filming av overgrepet har blitt vanligere. Denne utviklingen rammer unge på måter som varer lenge etter selve overgrepet.

Delingsfrykten forlenger overgrepet

Mange forteller at frykten for at en video skal deles, oppleves som verre enn selve overgrepet. I FHI-rapporten beskriver ansatte ved overgrepsmottak at ydmykelsen ved filming og frykten for spredning fører til alvorlige psykiske konsekvenser som angst, søvnproblemer og omfattende skolefravær.

Redd Barna har i rapporten «Hvis du liker meg, må du dele et bilde» snakket medungdom som forteller at den største belastningen ikke nødvendigvis var selve bildet, men vissheten om at det kan sees av et ubegrenset publikum. Denne frykten gjør at overgrepet aldri føles «ferdig», og at uroen for spredning vedvarer. Flere av ungdommene forteller om historier der nakenbilder eller filmer har blitt brukt til å true eller presse noen til seksuelle handlinger, eller til å la være å anmelde seksuelle overgrep.

Den alvorlige utviklingen krever bedre beskyttelse og ivaretakelse av unge som opplever voldtekt og seksuelle overgrep. Og den krever flere forebyggende tiltak, som seksualitetsundervisning.

For det er i denne virkeligheten, hvor norske barn og unge vokser opp, at seksualitetsundervisningen fortsatt er utdatert. Mange steder er den tilfeldig, lærerstyrt og lite relevant for dagens digitale liv. Det holder ikke å undervise om anatomi og prevensjon når 15-åringer står i situasjoner som handler om press, samtykke, manipulasjon, filming og spredning. Viktigheten av styrket helhetlig seksualitetsundervisning er noe som blir anbefalt i en rekke offentlig utvalg, strategier og planer som for eksempel fra Voldtektsutvalget og i Stortingsmeldingen Om seksuell trakassering.

Ungdom etterlyser kunnskap

I Redd Barnas rapport «Vi må lære hvordan man spør!» beskriver ungdom hvordan de strever med å forstå og kommunisere samtykke. De ønsker å lære seg hva som er lov og greit, og de må lære seg at det er ulovlig å filme noen uten samtykke, ulovlig å dele og ulovlig å motta. De etterlyser hjelp til å sette grenser på nettet, trygge lærere, og relevant undervisning som tar for seg digitale trusler og risikoer. Fjorårets nye samtykkelov må følges opp med konkret opplæring i hva som er lov og ikke, og hvordan samtykke til seksuelle handlinger og filming kan praktiseres i virkeligheten.

Politikken om forebygging av overgrep mot og mellom barn og unge løftes ofte opp i dokumenter og strategier, men vi ser lite handling og reell prioritering. Når omfanget øker og historiene i mediene viser hvor alvorlige og omfattende disse sakene kan være, er det et stort varsko om manglende prioritering av forebygging av voldtekt, seksuell trakassering og digitale overgrep.

Redd Barna mener at unge trenger en helhetlig seksualitetsundervisning som faktisk bidrar til forebygging av voldtekter og digitale overgrep. Og det må starte tidlig nok til å faktisk gjøre en forskjell. Det må prioriteres å ha en seksualundervisning som er helhetlig, obligatorisk og tilgjengelig for alle elever.